Fradragsrett for tap på fordring – hva skjer?

income-tax-491626_960_720

Høyesterett avsa i 2017 dom i to ulike saker om fradragsrett for tap på fordring. Partner, Sigve Braaten, prosederte den ene saken hvor skattyter fikk medhold, Thinggaard-saken (HR-2017 628-A).

Dommene gir veiledning om fradragsrett for tap på risikokapital i blant annet oppstartselskaper og selskaper med restruktureringsbehov hvor kreditorselskapet eier mindre enn 90 % av aksjene i debitorselskapet. Tap på fordring i heleide strukturer, det vil si hvor kreditorselskapet eier mer enn 90 % av debitorselskapet, er avskåret fra og med 6. oktober 2011.

Vi er kjent med at det fortsatt pågår saker om fradragsrett for tap på fordring hos skattemyndighetene. I en sak ble et ansvarlig selskap som drev boligutvikling over en årrekke under dissens nektet fradragsrett på tap på innlån og garanti til et 50% eid datterselskap innen samme bransje. Saken har klare likhetstrekk med Thinggaard-saken fra 2017. Det vurderes nå å ta ut søksmål over vedtaket.

Sakene om tapsfradrag er ofte «faktumssaker» og nevnte høyesterettspraksis gir ikke alltid tilstrekkelig veiledning i den konkrete sak. Skattyter blir også bundet av hvordan man har innrettet seg. At skattyter kunne ha innrettet seg annerledes, blir ikke nødvendigvis tillagt vekt. Det er kostbart å gjøre unødvendig feil under planleggingen. Skatteverdien av et tapsfradrag på kr 1 000 000 er i dag kr 220 000 (22 %). Det er derfor viktig å planlegge struktur og gjennomføring i forkant av fremtidige risikofylte prosjekter eller transaksjoner, også med tanke på et tapsfradrag dersom investeringen (mot formodning) konstateres endelig tapt.