Forslag til nye lovendringer i arbeidsmiljøloven

Regjeringens forslag i hovedtrekk

Presisering av arbeidstakerbegrepet

Regjeringen har foreslått en presisering av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8, ved å tydeliggjøre følgende momenter i vurderingen av om noen er å forstå som arbeidstaker i lovens forstand; «Hvorvidt en arbeidende er underlagt en plikt til å stille sin arbeidskraft løpende til disposisjon, om det foreligger en plikt til å utføre arbeidsoppgavene personlig, og om vedkommende er underlagt styring, ledelse og kontroll.» Disse momentene innebærer i all hovedsak en lovfesting av gjeldende rett som i stor grad er utviklet gjennom rettspraksis.

Hensikten med å innta disse momentene, er å tydeliggjøre når loven kommer til anvendelse, samt å gi en mer brukervennlig lov. Departementet har vurdert at presiseringen kan sikre en god balanse mellom behovet for fleksibilitet og behovet for veiledning slik at man unngår uklarheter og omgåelser av arbeidsmiljøloven. For å tydeliggjøre sammenhengen mellom lovens arbeidstaker- og arbeidsgiverdefinisjon er det i tillegg foreslått en justering av arbeidsgiverbegrepet uten at det innebærer noen realitetsendring.

Videre er det fremmet forslag om å innta en presumsjonsregel som fastsetter at en person er å regne som arbeidstaker med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det dreier seg om et oppdragsforhold. Denne presumpsjonsregelen er en nyvinning som vil gjøre det enklere for arbeidstakere å sikre seg vernet i arbeidsmiljøloven. Departementet har uttalt at dette kan ha en normerende effekt for riktig arbeidstakerklassifisering ved inngåelsen av ansettelsesforhold, og at flere med dette vil få status som arbeidstakere.

Arbeidsmiljø, medvirkning og samarbeid

Regjeringen foreslår å senke terskelen for når det skal opprettes et arbeidsmiljøutvalg i en virksomhet fra 50 til 30 ansatte. Videre foreslås det å senke grensen for når det skal opprettes et arbeidsmiljøutvalg når en i virksomheten krever det fra 30 til 10 ansatte. Ytterligere er det foreslått å senke terskelen for når det skal opprettes verneombud fra 10 til 5 ansatte, og i tillegg utvide verneombudets oppgaver til også å gjelde for innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeidsoppgaver i nær tilknytning til virksomheten. Hensikten med endringene er å fremme arbeidstakernes medvirkning, medbestemmelse og samarbeid i virksomheten.

Regjeringen har også fremmet forslag om å samle reglene om drøfting i én felles bestemmelse. Hensikten er å fremheve betydningen av drøftelser og gi en bedre oversikt både over når og hva arbeidsgiver plikter å drøfte med de tillitsvalgte. I tillegg er det foreslått å utvide drøftelsesplikten til å omfatte virksomhetens bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen i virksomheten.

Utvidede forpliktelser i konsern

Det er fremmet en rekke forslag til lovendringer som innebærer et utvidet ansvar for arbeidsgivere i konsern. Først og fremst er det foreslått at plikten til å tilby arbeidstaker annet passende arbeid ved oppsigelse som følge av nedbemanning og omorganisering skal gjelde i alle de norske selskapene som inngår i konsernet, og ikke begrenses til det selskapet hvor arbeidstakeren er ansatt. Denne plikten gjelder kun annet passende arbeid som er ledig på det aktuelle tidspunktet; arbeidsgiver er ikke forpliktet til å opprette nye stillinger i konsernet.

Tilsvarende er det foreslått at fortrinnsretten til ny ansettelse ved oppsigelse grunnet nedbemanning skal utvides til å gjelde overfor alle selskapene i konsernet, og ikke være begrenset til selskapet hvor arbeidstakeren har vært ansatt. Vilkårene i arbeidsmiljøloven § 14-2 første ledd vil gjelde tilsvarende for reglene om fortrinnsrett i et konsern. Formålet med å utvide arbeidsgivers forpliktelser i konsern på denne måten, er å gi selskapene insentiver til å utvikle enhetlige og langsiktige personalpolitiske strategier, samtidig som det bidrar til å styrke arbeidstakernes stillingsvern.

Videre forslås en ny bestemmelse om arbeidsgivers informasjons- og drøftelsesplikt i konsern. Bestemmelsen skal pålegge konsern med virksomheter som sysselsetter minst 50 ansatte å etablere konkrete rammer for samarbeid, informasjon og drøfting på tvers av selskapene. Hensikten med lovforslaget er å styrke arbeidstakernes reelle muligheter for å medvirke i konsernet.

Endring i retten til fast ansettelse etter sammenhengende midlertidig ansettelse

Etter gjeldende rett har en som er midlertidig ansatt som følge av arbeid av midlertidig karakter rett på fast ansettelse etter fire år sammenhengende midlertidig ansettelse. Regjeringen foreslår å endre dette slik at retten til fast ansettelse i slike tilfeller vil være tre år slik det er for de som er midlertidig ansatt i vikariater.

Hvilke praktiske konsekvenser har disse forslagene?

Om lovforslagene blir vedtatt, vil det i praksis innebære en styrking av arbeidstakers stillingsvern i konsernforhold.

De største konsekvensene får utslag ved nedbemanning og omorganiseringer i større konserner. Arbeidsgiver vil ikke lengre kunne nøye seg med utelukkende å se til det aktuelle selskapet i konsernet der prosessen pågår, men må undersøke om det er annet passende arbeid ledig i alle de norske selskapene i konsernet. I motsatt fall vil oppsigelsen kunne bli ansett som ugyldig. Endringen innebære noen klare administrative og økonomiske konsekvenser for selskapet, idet det legges til et nytt ledd i en allerede omfattende og ressurskrevende prosess.

Et viktig grep for å forhindre at prosessen blir mer omfattende og ressurskrevende enn høyst nødvendig, er å sørge for at konsernet er organisert på en slik måte at selskapene internt har et velfungerende samarbeid med enhetlige personalmessige strategier og felles rutiner for effektiv håndtering av slike prosesser. Et viktig ledd i den forbindelse er å etablere rammer for felles informasjonsflyt hvor det er synlig hvilke stillinger som er ledige eller som vil kunne bli ledige den nærmeste tiden i de ulike norske konsernselskapene.