Vannkraftsektoren er kjennetegnet ved at en stor del av overskuddet hentes inn av det offentlige gjennom skatter, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Vertskommunene for vannkraftverk skiller seg ut ved at de får en stor andel av inntektene fra næringen gjennom eiendomsskatt og naturressursskatt, samt konsesjonsavgift og konsesjonskraft.
Utvalget mener det er rimelig at fellesskapet får en høy andel av grunnrenten som skapes i vannkraftnæringen ved å utnytte våre felles ressurser. Utvalget mener at dette kan gjøres på en mer effektiv måte, og på en måte som vil øke den samlede verdiskapingen. Utvalget tar derfor til ordet for en omlegging av kraftskattesystemet og mener at en slik omlegging i større grad legger til rette for at lønnsomme ressurser blir utnyttet.
Utvalget drøfter og vurderer konsesjonskraft, konsesjonsavgift, grunnrente, eiendomsskatt, avskrivninger, fordeling og skattelegging av vindkraft i sin utredning som du kan finne her. Vi har samlet noen av hovedpunktene i oppsummeringen nedenfor:
Fra bruttoskatt til nettoskatt
Utvalget er opptatt av at de ulike skattene mv. som næringen står overfor, har ulike virkninger på selskapenes insentiv til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Utvalget foreslår derfor for det første å avvikle de særskilte ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift, såkalte bruttoskatter, og heller innføre nettoskatter som kan gi fradrag for investeringer, for å få endring i skattesystemet som stimulerer til økte investeringer.
For det andre foreslår utvalget å endre de særlige eiendomsskattereglene for vannkraftanlegg slik at eiendomsskatt for vannkraft blir mer samsvarende med eiendomsskatt for andre næringer, og at man bør vurdere om det er hensiktsmessig å endre grensen for naturressursskatt.
Grunnrente, også for små kraftverk
Utvalget mener grunnrenteskatten er en hensiktsmessig skatteform som bør videreføres for vannkraft og bør fortsatt være en periodisert overskuddsskatt. Utvalget foreslår at nedre grense for grunnrenteskatt reduseres fra 10 000 kVA til 1 500 kVA og at det bør klargjøres i skatteloven at kraftforetakene får fullt fradrag i grunnrenteskatten for skattemessig gjenstående verdi og andre utgifter i de tilfeller kraftverk stenges ned. I tillegg mener utvalget at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier tilknyttet vannkraft skal inkluderes i grunnlaget for grunnrenteskatt.
Eiendomsskatt og formuesskatt
Utvalget mener at reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg bør samsvare mer med de generelle reglene om eiendomsskatt på næringseiendom. Produksjonsutstyr, produksjonsinstallasjoner og fallrettigheter bør derfor ikke lenger inngå i grunnlaget for eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Utvalget foreslår at verdsettelsesmetoden for stor og liten vannkraft blir den samme ved at grunnlaget for eiendomsskatt for vannkraftanlegg verdsettes til skattemessig verdi. Videre mener utvalget at formuesskattegrunnlaget for vannkraftanlegg skal svare til skattemessig verdi av driftsmidlene, inkludert produksjonsutstyr, produksjonsinstallasjoner og fallrettigheter.
Ordinær selskapsskatt
Utvalget mener at avskrivninger bør så langt som mulig gjenspeile det økonomiske verdifallet. Dette er bakgrunnen for dagens lange avskrivningsperiode for vannkraftanlegg. Utvalget mener videre at det bør vurderes om det er behov for justering av fradragsrammen i rentebegrensningsregelen for selskaper med inntekt fra vannkraftproduksjon.
Provenyvirkning og fordeling av skatteinntekter
Utvalget mener at provenynøytralitet for samlede offentlige inntekter kan oppnås ved økning av grunnrenteskattesatsen med anslagsvis 2 prosentenheter til 39 pst., forutsatt flertallets tilrådning for fastsetting av risikofri friinntektsrente.
Utvalget mener at forslag vil medføre vesentlige endringer i fordelingen av skatteinntekter mellom staten, kommuner og fylkeskommuner og at en ønsket fordeling kan oppnås ved egne ordninger for omfordeling, enten gjennom naturressursskatten eller gjennom direkte inntektsfordeling. Utvalget mener at behovet for overgangsregler må vurderes i sammenheng med et forslag om fremtidig fordeling av skatteinntektene mellom stat, kommuner og fylkeskommuner.
Vindkraft og veien videre
Det har vært knyttet en viss spenning til om utvalget ville anbefale at å innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk. Utvalget mener i første omgang at de særlige avskrivningsreglene for vindkraft avvikles, og at driftsmidler ervervet etter inntektsåret 2021 bør avskrives i ordinære saldogrupper. Utvalget tilrår videre at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk på et senere tidspunkt.
Utredningen ble sendt på høring omgående og høringsfristen er 1.1.2020.