Tilsvarende har man regler om at man som utgangspunkt ikke plikter å fremlegge dokumenter som inneholder forretnings- eller driftshemmeligheter. I straffesaker har politiet som utgangspunkt ikke rett til å ta beslag i slike dokumenter. Men også for dokumenter kan retten gjøre unntak.
Høyesteretts ankeutvalg avsa 5. juni 2020 en kjennelse som nærmere presiserer reglene for politiets adgang til å ta beslag i dokumenter som inneholder forretnings- og driftshemmeligheter og rettens samtykke til slikt beslag. Saken gjaldt etterforskning av en leverandør av musikkstrømmetjeneste, mistenkt for manipulering av strømmetall (databedrageri).
Etter at det var gjennomført ransaking og beslag hos leverandøren, ba politiet om rettens samtykke til å opprettholde beslag i dokumenter som inneholdt forretnings- og driftshemmeligheter. Leverandøren motsatte seg dette og anførte blant annet at retten ved en slik eventuell avgjørelse må vurdere hvert enkelt dokument. Høyesteretts ankeutvalg sluttet seg som et utgangspunkt til dette. Men fra dette utgangspunktet gjelder det unntak dersom det for kategorier av dokumenter vil være mulig å foreta den interesseavveiningen som må gjøres når retten skal vurdere om det skal gis tillatelse til å beslaglegge dokumenter som inneholder forretnings- eller driftshemmeligheter. I denne saken førte dette til at politiet fikk tillatelse til å ta beslag i dokumenter som inneholder «opplysninger om strømmeplattform og forretningsmodell.»
Fordi det er mye mer effektivt for retten å vurdere kategorier av dokumenter enn enkeltdokumenter, må man være forberedt på at den vurderingen som vil bli gjort av beslagsforbudet for forretnings- og driftshemmeligheter, vil basere seg på dokumentkategorier og ikke enkeltdokumenter. Videre må man ta høyde for at disse kategoriene vil kunne være svært omfattende og generelle, noe dette tilfellet viser.
Høyesteretts aksept av at rekkevidden av beslagsforbudet kan vurderes på et overordnet kategorinivå kan oppleves som en innsnevring av hovedregelen om bevisforbud for forretnings- og driftshemmeligheter. Denne innsnevringen kommer på toppen av den omstendighet at hva som rettslig sett er å anse som forretning- og driftshemmeligheter er snevrere enn det næringsdrivende selv ofte antar og oppfatter.
