Hovedregel om muntlig og direkte forklaring
Både parter i en rettssak og andre personer kan bli pålagt å gi forklaring i norske domstoler. Hovedregelen er at vedkommende må møte opp fysisk i rettssaken og gi forklaring direkte til domstolen.
Unntak: fjernavhør (digital forklaring)
I noen tilfeller kan parter og vitner gi forklaring på video eller telefon, i stedet for å møte opp fysisk i domstolen. Det er domstolen som til syvende og sist bestemmer om vedkommende kan gi digital forklaring, og om den skal skje på video eller telefon. Domstolen vil gjøre en vurdering av om det er «hensiktsmessig og forsvarlig» at forklaringen gis digitalt. En typisk situasjon der digitalt avhør regnes som hensiktsmessig, er når vedkommende bor langt unna domstolen. Etter korona-pandemien har forklaringer per video og/eller telefon blitt mer vanlig, blant annet fordi domstolene under pandemien fikk bedre teknisk utstyr og fordi dommere og advokater ble mer vant til digitale avhør.
Unntak: bevisopptak
Et annet unntak fra hovedregelen om direkte forklaring er såkalt bevisopptak. Det innebærer at vitnet møter opp i domstolen og blir stilt relevante spørsmål på et tidspunkt før rettsaken begynner. Avhøret blir tatt opp med lyd og bilde, og blir deretter spilt av under rettssaken.
Bevisopptak brukes sjeldnere enn fjernavhør. Bevisopptak kan være praktisk hvis det er risiko for at parten eller vitnet ikke kan møte under rettssaken, f.eks. hvis vedkommende lider av alvorlig sykdom.
Når kan forklaringen være skriftlig?
Vi ser ofte at parter og vitner skriver ned det de ønsker å si i til domstolen. I noen tilfeller kan det også hende at advokater ber et vitne skrive ned svar på bestemte spørsmål, og ønsker å legge dette frem for domstolen. Dette kan være hensiktsmessig av flere grunner. Alle som skal forklare seg for en domstol bør friske opp hukommelsen før avhøret. Domstolen kan også pålegge vitner å forberede seg, og å gjøre nødvendige undersøkelser. Det kan også være hensiktsmessig å få en skriftlig forklaring hvis vitnet holder til i et annet land, og det er usikkert om vedkommende kan eller vil møte til rettsaken.
Utgangspunktet er at slike skriftlige forklaringer kan legges frem for domstolen, men at vedkommende i tillegg må møte opp fysisk eller digitalt. Grunnen til det er at partenes advokater og dommeren skal få anledning til å stille spørsmål til vitnet.
Skriftlige forklaringer kan bare erstatte en muntlig forklaring hvis (1) partene i saken er enige om det, eller (2) hvis det er umulig å avhøre den som har gitt den skriftlige forklaringen, og det ikke strider mot lovens formål. I vurderingen av om det strider mot lovens formål, vil domstolen blant annet se hen til om motparten har fått mulighet til å stille spørsmål til vitnet på et tidligere tidspunkt.
Det går et skille mellom skriftlige forklaringer som er gitt «i anledning saken» og andre skriftlige forklaringer. Hvis en skriftlig forklaring er utarbeidet med formål om at den skal brukes i den aktuelle rettssaken, gjelder begrensningene nevnt over. Hvis notater, e-poster eller lignende ikke er utarbeidet med formål om å brukes i den aktuelle rettssaken – de er for eksempel utarbeidet lenge før tvisten oppstod – kan de brukes som bevis uavhengig av om motparten samtykker og uavhengig av om vedkommende møter som vitne.
Hva med lydopptak og transkripsjoner?
De senere årene har vi sett en økende tendens til at møter, samtaler eller lignende er tatt opp på lyd, og at noen ønsker å legge frem lydopptakene eller transkripsjoner for domstolen.
Lydopptak kan være gode og pålitelige bevis. Det kan for eksempel gi klarhet i hva som faktisk har blitt sagt i et møte hvis de som deltok er uenige eller ikke husker. Lydopptak eller transkripsjoner vil imidlertid ikke i seg selv erstatte en muntlig forklaring. Hvis noen ønsker å legge frem et lydopptak som bevis, vil det fortsatt ofte være aktuelt å føre personene på lydopptaket som vitner under rettssaken.
For lydopptak gjelder det samme skillet som for skriftlige forklaringer, altså om lydopptaket er tatt opp med formål om å brukes i anledning rettssaken eller ikke. Formålet med lydopptaket har derfor betydning for om et lydopptak kan føres som bevis uten samtykke fra motparten eller uten at vedkommende på lydopptaket i tillegg føres som vitne for domstolen.
Det er også viktig å være klar over at den som tar lydopptak er ansvarlig for at opptaket er gjort i samsvar med regelverket. For eksempel er det forbudt etter straffeloven å ta hemmelige lydopptak av samtaler mellom andre. Dersom lydopptaket kom i stand på en ulovlig måte, er hovedregelen at det ikke kan føres som bevis i en rettssak. Det samme vil i så fall gjelde transkripsjoner fra opptaket. Domstolen kan også nekte å ta imot lydopptak som bevis hvis det kom i stand på en «utilbørlig måte» (selv om det ikke var ulovlig). I denne vurderingen kan domstolen blant annet legge vekt på om andre personer i opptaket har vært klar over at samtalen/opptaket ble tatt opp på lyd.
Våre advokater er spesialister på prosedyre og tvisteløsning
Prosedyre og tvisteløsning for domstolene har alltid vært en sentral del av Hjorts virksomhet. Vi går jevnlig i domstolene, og er eksperter på hvilke regler som gjelder for føring av bevis og andre prosessregler. Vi sørger alltid for at våre klienters interesser blir ivaretatt gjennom hele rettsprosessen.
