Flere bør ta loven i egne hender

Statsstøtte gir foretak økonomiske fordeler fra offentlige organer. For å sikre rettferdig konkurranse, legger EØS-avtalen begrensninger på adgangen til å gi slik støtte. Norge ligger langt over gjennomsnittet i Europa når det gjelder tildeling av støtte, og flertallet av klagesakene til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) kommer fra Norge.

Oslo Tingrett 1

En ny rapport fra ESA viser likevel at det er svært få eksempler på at reglene blir håndhevet ved søksmål for nasjonale domstoler – såkalt privat håndheving. Dette i motsetning til det som er tilfellet i EU for øvrig.

ESAs rapport peker på at mulige årsaker til det lave antallet blant annet kan skyldes manglende kjennskap til statsstøttereglene hos norske dommere, usikkerhet rundt hva regelverket innebærer, og at mange foretak ikke er kjent med muligheten til å benytte seg av statsstøtteregelverket. Særlig vises det til at regelverket som gjennomfører statsstøttereglene i norsk rett er utilstrekkelig eller uklart, noe som kan gjøre at konkurrenter av støttemottakere ikke tar sjansen på å ta ut søksmål.

For å styrke håndhevingen av statsstøttereglene anbefaler studien endringer i de norske reglene, blant annet ved å vedta klarere og mer detaljerte regler for privat håndheving, samt bedre opplæring av dommere.

For å styrke mulighetene for privat håndheving, vil det også være nødvendig å øke private aktørers bevissthet rundt adgangen til å klage på støttetiltak. Private aktører, det være seg konkurrenter eller andre tilstrekkelig berørte parter, har nemlig adgang til å gå til domstolene og kreve stansing av støttetiltak, reversering av allerede utbetalt støtte og erstatning for tap lidt som følge av ulovlig støtte.

Støttetiltak kan angripes både for norske domstoler og gjennom en klage til ESA. Selv om en klage til ESA er et rimelig alternativ, har privat håndheving noen klare fordeler. Blant annet vil et søksmål for nasjonale domstoler kunne behandles raskere enn en klage til ESA, samtidig som en domstol har bredere kompetanse. I motsetning til ESA, kan en domstol tilkjenne både erstatning og sakskostnader, samt behandle krav under statsstøttereglene i kombinasjon med andre grunnlag, for eksempel søksmål om brudd på konkurransereglene. Noen slik mulighet har ikke ESA. Nasjonale domstoler vil også kunne forelegge spørsmål til EFTA-domstolen, for en avklaring av om noe utgjør statsstøtte, noe som blant annet ble gjort i den såkalte Synnøve Finden-saken, som et av få eksempler på privat håndheving av statsstøttereglene i norske domstoler.

For private parter som ønsker å stanse et støttetiltak, er det verdt å merke seg at et søksmål med krav om stansing av en utbetaling, ikke automatisk vil medføre en plikt for støttegiver til å holde tilbake støtten til saken er avklart. For å få stanset en utbetaling med umiddelbar virkning vil det måtte begjæres midlertidig forføyning for norske domstoler.

Det pekes ofte på at det er vanskelig å nå frem med private krav om brudd på statsstøttereglene. Noe av årsaken til at utviklingen i EØS/EFTA-landene ikke følger den samme trenden som i EU kan skyldes visse forskjeller i regelverket i EU og EØS. ESAs studie viser uansett at det er behov for større bevissthet rundt statsstøttereglene, og hvilke muligheter som finnes for å hindre og reversere ulovlige utbetalinger. Vi håper anbefalingene fra ESA følges opp, slik at det skjer en klargjøring av regelverket. På den måten kan det tilrettelegges for økte muligheter for privat håndheving i tråd med utviklingen i Europa for øvrig.

 

Dette innlegget ble publisert i Finansavisen 20. august