Finn Magne Prydz

Høyesterett avsa 8. april 2026 en dom (HR-2026-780-A) som vil ha betydning for aktører i bygg- og anleggsbransjen. Saken gjaldt en tvist mellom totalentreprenøren Boligenergi AS og totalunderentreprenøren Rototec AS. I 2019 boret Rototec en energibrønnpark i Oslo på oppdrag fra Boligenergi. Boringen medførte at bygningsmassen på tre eiendommer fikk setningsskader med anslåtte utbedringskostnader på mellom 100 og 200 millioner kroner. Boligenergi og selskapets forsikringsselskap, Gjensidige – som var fastslått å være ansvarlig for setningsskadene på eiendommene – krevde regress fra Rototec.

I entrepriseforhold kan spørsmålet om du har reklamert og avbrutt foreldelse i tide være forskjellen på å få dekket et betydelig krav – eller å tape det helt. Reklamasjonsreglene og foreldelsesreglene griper inn i hverandre, og feil håndtering er en av de vanligste årsakene til tapte krav i bygge- og entreprisekontrakter.

Boligkjøp er en stor investering for de fleste, og skjulte feil og mangler kan bidra til ytterligere økt risiko og kostnad. Tidligere kunne boliger selges med et «som den er»-forbehold til forbrukere. Kjøper satt da igjen med risikoen for skjulte feil og mangler. Solbergregjeringen fjernet muligheten for å innta slike forbehold ved endringen av avhendingsloven i 2022, noe som aktualiserte en rekke andre spørsmål, herunder hvor grensen for kjøpers undersøkelsesplikt går. Høyesterett har behandlet dette i HR-2025-1749-A avsagt 11. september 2025.

Denne høsten har du muligheten til å få innsikt i de mest sentrale avgjørelsene fra 2025 – og hva de kan, bør og må få av betydning for din virksomhet.

I en dom avsagt 23. april 2024 konkluderer Borgarting lagmannsrett med at overskridelse av byggherrens endringskompetanse etter NS 8407 pkt. 31.1 ikke bare gir totalentreprenøren rett til å stanse, men også rett til å kreve reviderte rater for senere endringsarbeid. Lagmannsretten har også uttalelser om hvilke krav som er relevante å hensynta når 15 %-grensen skal vurderes. Avgjørelsen berører spørsmål som har stor praktisk betydning i mange entrepriser, og det blir interessant å se om dommen blir stående.

I slutten av november avsa Hålogaland lagmannsrett dom (LH-2023-599963) i tvist etter at Troms og Finnmark fylkeskommune hevet entrepriskontrakt som gjaldt utvidelse av Nordkapp videregående skole. Kontrakten var basert på NS 8405. Hjort bistod Troms og Finnmark fylkeskommune i både tingretts- og lagmannsrettsbehandlingen.

Når har en totalunderentreprenør rett til å anse et uberettiget avslag på krav om fristforlengelse som et pålegg om forsering? Norges Høyesterett har nylig avsagt en dom hvor dette spørsmålet har blitt behandlet.

Kan entreprenøren kreve tilleggsverderlag som følge av økt arbeidsgiveravgift? Hvordan skal krav på dagmulkt hensyntas ved fastsettelse av merverdiavgift for utført arbeid? Norges Høyesterett har nylig avsagt en dom hvor disse spørsmålene er blitt behandlet.

Torsdag 2. desember 2021 kl. 08:30–10:00 Registrering og frokost fra kl. 08:00 Universitetsgata 7, 0164 Oslo

I løpet av de senere årene har det dukket opp flere modeller som alternativer til rene salg av nye boliger. «Leie før eie» er en av disse.

Den 11. september 2020 vedtok Arbeids- og sosialdepartementet flere endringer i byggherreforskriften som trer i kraft fra 1. januar 2021. Departementet gir uttrykk for at endringene kun er ment som presiseringer av byggherrens plikter. Blant presiseringene fra departementet skjuler det seg imidlertid enkelte nye krav til byggherren.

Byggenæringen er en bransje hvor det historisk sett har vært mange konkurser. Den viktigste årsaken er at nødvendig likviditet faller bort, noe som igjen gjør at partene i kontrakten ikke klarer å oppfylle sine betalingsforpliktelser. Det kan være mange grunner til likviditetsproblemer, som vi tydelig har sett denne våren under koronapandemien.

Nylig avsa Høyesterett dom i en sak det i entreprisekretser var knyttet stor spenning til.

Avtaler mellom entreprenører (utbyggere) og forbrukere om oppføring av bolig reguleres av bustadoppføringslova. En problemstilling som ofte oppstår i praksis er om et mangelskrav er bortfalt som følge av for sen reklamasjon eller foreldelse.