Finansiering av kraftforetak - gjeld eller egenkapital?

Et aksjeselskap kan finansieres med egenkapital og lån. For hybridkapital oppstår spørsmålet om kapitaltilførselen skattemessig skal klassifiseres som gjeld eller egenkapital. Dette har blant annet betydning for om det kan gis rentefradrag for låntaker. Temaet var senest oppe for Høyesterett i dom avsagt 15. februar 2017. Det er også foreslått endringer i rentebegrensningsreglene som kan få betydning for strukturering av finansieringen av kraftforetak. Vedtas slike regler, får spørsmålet om finansieringen skal klassifiseres som lån eller egenkapital, ytterligere aktualitet.

611890440

Rauma Energi-dommen - var finansieringen gjeld eller egenkapital?

Rauma Energi AS krevde skattemessig fradrag for rentekostnader knyttet til finansiering på NOK 60 mill fra selskapets eneaksjonær, Rauma kommune. Skattekontoret nektet rentefradrag for beløp utbetalt til kommunen som avkastning på kapitalen, og anførte at Rauma kommune ikke hadde gitt Rauma Energi AS lån, men tilført egenkapital.

Høyesterett ga skattekontoret medhold. Høyesterett angir at spørsmålet om en finansiering har karakter av gjeld eller egenkapital, beror på en konkret vurdering hvor det avgjørende er om kapitaltilførselen har størst likhet med lån eller med egenkapital. Høyesterett la i den konkrete saken særlig vekt på at Rauma Energi AS og Rauma kommune ikke hadde avtalt tilbakebetaling av kapitalen og heller ingen bestemmelser om hevning e.l. ved mislighold. Finanseringen var derfor ikke lån og Rauma Energi AS ble dermed nektet rentefradrag for beløp utbetalt til kommunen som avkastning på kapitalen.

Vi anbefaler derfor foretak til å gjennomgå sine finansieringsavtaler med sikte på å vurdere om finansieringen har karakter av gjeld eller egenkapital.

Utvidelse og innstramminger i rentebegrensningsregelen

I 2014 ble det innført en regel som begrenser fradrag for renter på lån mellom nærstående parter (interne renter). Hovedregelen er at interne rentekostnader som overstiger 25 % av selskapets skattemessige EBITDA nektes fradragsført. Renter på gjeld til eksterne kreditorer omfattes ikke av ordningen, men kan fortrenge fradrag for interne renter.

Finansdepartementet foreslår i høringsnotat 4. mai 2017 å utvide ordningen slik av fradragsretten avskjæres både for interne og eksterne rentekostnader som overstiger fradragsrammen på 25 % av skattemessig EBITDA. Avskjæring skal likevel kun foretas dersom netto rentekostnader for den norske delen av konsernet overstiger NOK 10 mill.

Utvidelsen av rentebegrensningsregelen gjelder eksterne renter for skattyter som inngår i et konsern, det vil si selskap og innretninger som inngår i konsernregnskap eller som kunne inngått i et konsernregnskap etter IFRS. Det foreslås innført en unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold.

Utvidelsen vil kunne ramme kraftforetak. I tillegg vil flere kommunale eiere kunne bli betraktet som nærstående og dermed omfattet av rentebegrensningsregelen.

Kommuner som har kontroll med minst 50 %. av selskapet, vil i dag bli ansett som nærstående og selskapets renter til disse omfattes av dagens rentebegrensningsregel. Den enkelte kommunale eier vurderes imidlertid hver for seg når man skal vurdere om kommunale eiere er nærstående i relasjon til rentebegrensningsregelen. Finansdepartementet foreslår en endring slik at kommunale eiere skal anses som en enhet i nærståendevurderingen. Blir forslaget vedtatt, vil det kunne være mindre attraktivt å strukturere kapitaltilførsel til kraftforetak som lån.

Forslaget om endringer i rentebegrensningsreglene er på høring, med høringsfrist 3. august 2017. Det forventes at et endelig forslag fremlegges i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Vi anbefaler at foretakene gjennomgår avtaler om finansiering med sikte på å vurdere konsekvenser av varslede endringer i rentebegrensningsregelen.