Dyrevernorganisasjonen argumenterte med at slike slaktemetoder påførte dyrene unødig smerte, ettersom dyrene ble avlivet uten forutgående bedøvelse. EUs kriterier for godkjentstempelet for økologisk landbruk stiller særlige krav til dyrevelferd, herunder å begrense dyrenes lidelse til et minimum, inkludert under slakt. Dyrevernorganisasjonen mente derfor at halal-slakt uten bedøvelse innebar et brudd på disse kriteriene.
Spørsmålet om halal-slakt er forenlig med EUs økologiregelverk ble forelagt EU-domstolen, som konkluderte med at slakt uten forutgående bedøvelse påførte dyrene mer lidelse enn nødvendig, og at produsentene derfor ikke har lov til å bruke EU-logoen for økologisk produksjon på kjøtt fra slike slaktemetoder. EU-domstolen la særlig vekt på at økologimerket er ment å gi forbrukerne informasjon om at produktet overholder de særlig høye krav til dyrevelferd dette regelverket stiller. Selv om saken konkret gjaldt halal, vil avgjørelsen også få betydning for kjøtt fra annen rituell slakt, som kosher. For norsk retts vedkommende får imidlertid neppe saken stor betydning, ettersom halal-slakt i Norge allerede må skje etter forutgående bedøvelse av dyrene.
For dem som driver dyrehold er likevel saken interessant, fordi den kan tolkes inn i en bredere nasjonal og internasjonal trend der dyrs velferd gis større vekt, og brudd på regler for forsvarlig dyrehold straffes hardere. I denne saken innstilte Generaladvokat Wahl på at EU-domstolen ikke skulle gi dyrevernorganisasjonen medhold, men fikk ikke med seg domstolen. Et annet eksempel var at Høyesterett i 2016 skjerpet straffen vesentlig for avliving av hund med ulovlig metode (hunden ble druknet). Mattilsynet har også de senere årene fått adgang til å ilegge større bøter for brudd på dyrevelferdsloven.
EU-domstolens pressemelding om saken kan leses her og dommen kan leses her. Generaladvokatens innstilling kan leses her.