Erstatning for brudd på servitutt

Høyesterett har i dom av 16. februar 2011 behandlet krav om kompensasjon for brudd på en strøkservitutt. Avgjørelsen er foreløpig den siste av en rekke rettsavgjørelser i forbindelse med at AS Naturbetong bygget ut en på Vinderen eiendom i Oslo.

Høyesterett har tidligere slått fast at Naturbetong krenket servitutten ved å føre opp fire leilighetsbygg, og at servitutten ikke hadde falt bort som følge av reguleringsplan, jf. Rt. 2008 s. 362.

Spørsmålet Høyesterett behandlet denne gangen var naboens krav om kompensasjon/erstatning for brudd på servitutten.

I dommen slås det fast at et vederlagskrav bygget på en ulovfestet regel om berikelse, ikke kan føre frem. Derimot kommer servituttloven § 17 annet ledd om erstatning for ikke-økonomisk tap til anvendelse.

Høyesterett uttaler at erstatningen må fastsettes etter en skjønnsmessig helhetsvurdering og at «De bærende hensynene er reparasjonshensynet og prevensjonshensynet.». Høyesterett legger videre vekt på at Naturbetong tok en bevisst sjanse, og uttaler i forhold til dette at «Erstatningen bør settes høyt nok til å motvirke en slik handlemåte.».

I forhold til den konkrete utmålingen av erstatning viser Høyesterett til at Naturbetong hadde hatt en fortjeneste på 20 mill. kroner. Høyesterett uttaler videre at «For at erstatningen skal ha den ønskede preventive effekt, er det etter mitt syn naturlig at Naturbetong gir fra seg noe av gevinsten ved prosjektet.».

Naboen som gikk til sak ble tilkjent kr. 1.500.000,- med tillegg av saksomkostninger for Høyesterett.

Avgjørelsen understreker viktigheten av å avdekke eventuelle strøkservitutter som kan være til hinder for utbygging, og at disse avklares ved avtale, ekspropriasjon eller avskiping før utbygging iverksettes.