Samtidig som europeiske land under den første smittebølgen innførte restriksjoner og tiltak for å hindre spredning av covid-19, ble det jobbet på spreng i EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for å tilrettelegge for at det kunne gis statsstøtte til bedriftene som ble rammet av nedstengningen av økonomien. Flere midlertidige støtteordninger ble raskt godkjent av de to tilsynsmyndighetene i Brussel, og i løpet av sommeren har også flere individuelle tildelinger fått godkjentstempel.
Vedtakene viser at EØS-regelverket ikke står i veien for å støtte bedrifter som sliter grunnet pandemien og de tiltakene som er innført fra myndighetene for å håndtere utbruddet. Etter den siste utviklingen tyder alt på at tiltakene blir langvarige, i en situasjon med nye negative økonomiske utviklingstrekk. Behovet for økonomisk hjelp og ytterligere støttetiltak synes dessverre derfor ikke å være over.
Selv under en pandemi må tilskudd til næringslivet skje i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Utgangspunktet er at offentlig støtte som gir fordeler til enkelte foretak, er forbudt. EØS-avtalen har imidlertid flere unntaksbestemmelser som kan gi grunnlag for omfattende bruk av statsstøtte til norske bedrifter som er påvirket av covid-19.
For det første er covid-19 klassifisert som en «eksepsjonell hendelse», hvilket åpner for å tildele støtte etter EØS-avtalen artikkel 61(2)(b). Forutsetningen er at støtten kun går til dekning av tap som er direkte forårsaket av covid-19, at det finnes mekanismer som hindrer overkompensasjon, og at beregningen av tapet ikke omfatter tap som skyldes andre forhold enn utbruddet.
For det andre gir EØS-avtalen artikkel 61(3)(b) mulighet for å gi støtte for å bøte på slike alvorlige forstyrrelser i økonomien som utbruddet har forårsaket. For å lette tildelinger etter denne bestemmelsen er det gitt midlertidige regler som gir EØS-statene anledning til å utnytte fleksibiliteten i statsstøttereglene fullt ut. Disse endres fortløpende for å ivareta de behov som melder seg. Blant annet er det åpnet for å gi støtte til små bedrifter selv om de var i vanskeligheter allerede forut for utbruddet av covid-19.
Begge unntakene har blitt brukt for å godkjenne både generelle støtteordninger og enkelttildelinger. Felles for begge er at støtten må notifiseres til ESA før den kan tildeles. Selv om ESA har klart å håndtere slike notifikasjoner svært raskt i forhold til det som normalt er tilfellet, må det likevel påregnes at det vil ta noe tid før notifikasjonen er klarert og støtten kan tildeles.
Dersom det haster med å gi støtten, kan det derfor vurderes om støtten heller kan tildeles etter noen av de allerede godkjente kompensasjonsordningene, det generelle gruppeunntaket (GBER), eller som bagatellmessig støtte.
Hvor lenge vi må leve med pandemien er høyst usikkert. Sikkert er det imidlertid at mange norske bedrifter vil trenge økonomisk nødhjelp for å komme seg gjennom, og at deres eksistens er avgjørende for mange lokalsamfunn. Det står om livsverket til mange bedriftseiere og arbeidsplassene til langt flere. Da er det viktig å være klar over de muligheter EØS-avtalen gir for økonomisk nødhjelp til næringslivet.
Dette innlegget ble publisert i Finansavisen 12. november 2020.
