Entreprenørens krav som følge av "plunder og heft"

Gjennomføringen av store entrepriser medfører nærmest uten unntak at entreprenøren i større eller mindre grad opplever forstyrrelser i produktiviteten i forhold til hva som ble forutsatt i tilbudet. Ikke sjelden fører dette til tvist mellom entreprenøren og byggherren. Tvistepunkter vil typisk være hvem som har risiko for forstyrrelsene, om forstyrrelsene er varslet og ikke minst utmålingen av den økonomiske kompensasjon/vederlaget.

iStock_000023082314Large

Det følger klart av både rettspraksis og juridisk teori at entreprenøren har krav
på kompensasjon for de merkostnader en ”plunder og heft”-situasjon medfører. Dette fremgår også forutsetningsvis av NS 8405 pkt. 25.2.

Kravets karakter

Forhold som typisk vil være elementer i et ”plunder og heft”-krav er endringer i kontraktsarbeidet, uriktige og/eller mangelfulle opplysninger i tilbuds-/anbudsgrunnlaget og forsering.

”Plunder og heft”-kravets karakter av å være en slags ”sekkepost”, hvor summen av flere ulike forhold har gitt produktivitetsforstyrrelser, gjør det imidlertid utfordrende å fastslå hvem som har risikoen for den oppståtte situasjon. Her nevner vi også at entreprenøren forutsettes å ta høyde for noen grad av forstyrrelser, slik at ikke ethvert forhold gir grunnlag for dekning av merkostnader. Tilsvarende er det, på grunn av det sammensatte årsaksforholdet, vanskelig å avdekke, og dermed også å varsle, plunder og heft. Av disse grunner er det også utfordrende å beregne det tap entreprenøren eventuelt lider.

De utfordringer en ”plunder og heft”-situasjon representerer – særlig for entreprenøren – kom tydelig til uttrykk i en relativt fersk dom fra Borgarting lagmannsrett, avsagt 25. februar 2013.

Entreprenørens utfordring i praksis

Saken gjaldt en sluttoppgjørstvist etter endt tunnelentreprise ved bygging av ny E6 på Vinterbro i Akershus. Etter en konkret vurdering kom lagmannsretten til at entreprenøren hadde krav på dekning av merutgifter for plunder og heft, som følge av at fjellet var dårligere enn beskrevet i kontrakten.

Lagmannsretten mente imidlertid at partene hadde inngått en avtale som regulerte alle konsekvenser av de dårlige grunnforholdene, herunder entreprenørens merkostnader for plunder og heft. Spørsmålene knyttet til varsling og beregning av entreprenørens krav på dekning av merkostnader for plunder og heft, ble derfor ikke satt på spissen. Så vel entreprenører som byggherrer bør likevel merke seg lagmannsrettens uttalelser om begge forhold.

Beregningen av kravet

Ved beregningen av kravet tok lagmannsretten utgangspunkt i Høyesteretts uttalelser i Oslofjordtunnel-dommen, hvor det ble slått fast at den merkostnad som kan kreves dekket er forskjellen mellom faktisk påløpte utgifter som følge av ”plunder og heft-situasjonen(e)”, og de beregnede utgiftene for en drift uten slike forhold. I forlengelsen av dette uttaler lagmannsretten at entreprenørens anbudskalkyle ikke uten videre kan legges til grunn som det korrekte uttrykk for hvilke kostnader som ville påløpt, dersom ”plunder og heft-situasjonen(e)” tenkes borte.

I Borgarting lagmannsretts avgjørelse av 14. januar 2013 er det gitt uttrykk for at differansen mellom entreprenørens kalkyle og de faktiske utgiftene (det lidte tap), ”kan gi veiledning dersom man står overfor et entydig årsaksforhold i en entreprise med en entreprenør som har utført et ensartet arbeid”.

Som det allerede har vært påpekt vil et ”plunder og heft-krav” gjennomgående ikke bestå av et slikt entydig årsaksbilde. I begge de nevnte avgjørelsene fra Borgarting lagmannsrett fant derfor lagmannsretten at anbudskalkylen ikke kunne benyttes som grunnlag for kravsberegningen. I stedet måtte beregningen foretas gjennom en konkret påvisning av hvilke arbeidsoperasjoner som ble forstyrret og utsatt for produktivitetstap, og så beregne merutgiftene knyttet til disse konkret påviste forstyrrelsene.

Varsling

I tilknytning til dette ga lagmannsretten uttrykk for at manglende varsling av plunder og heft bidro til en vanskelig bevismessig situasjon, noe entreprenøren var nærmest til å bære risikoen for.

Situasjonen i dag?

Umiddelbart kan lagmannsrettens resonnementer i de to nevnte avgjørelsene fremstå logisk. Samtidig er det grunn til å peke på at avgjørelsene har en svært teoretisk tilnærming til problemstillingen. Som nevnt innledningsvis er noe av det som kjennetegner plunder og heft at entreprenøren ofte ikke er klar over at merkostnader vil påløpe, før etter at situasjonene som i sum skapte merkostnadene er avsluttet.

Som de senest avsagte domsavgjørelser om spørsmålet, må entreprenørene likevel forholde seg til lagmannsrettens uttalelser. Dette innebærer at entreprenørene må vise særlig oppmerksomhet mot forhold som kan påvirke driften utover det som til enhver tid er kjent, herunder sørge for å varsle og skaffe dokumentasjon for forhold som kan føre til produktivitetstap.