Endringer i sentralnettet og et styrket NVE

Olje- og energidepartementet sendte i september forslag til endringer i energiloven på høring, med bakgrunn i EUs tredje energipakke. På elektrisitetssiden omfatter endringene i hovedsak nye krav til NVE, uavhengig klageinstans, nye bestemmelser om transmisjon av elektrisk energi (sentralnettet) og styrking av forbrukernes rettigheter.

BAERUM 20030103
Fredagen den 3:e januari nådde priset på ström nya rekordhöjder på den nordiska kraftbörsen. 
Foto: Tor Richardsen / SCANPIX CODE 20520

Endret organisering av sentralnettet

EU-direktivet stiller krav om eiermessig skille mellom produksjon/omsetning og nettvirksomhet, og setter nye og strengere krav til organiseringen av nettvirksomheten på transmisjonsnivå. I norsk kontekst antas dette å sammenfalle med sentralnettet.

Forslaget innebærer at Statnett vil få ansvaret for alle sentralnettsanlegg i Norge, og skisserer to alternative forslag for gjennomføringen. Begge forutsetter strukturelle endringer som vil få betydning for nettselskaper med eierskap i sentralnettet.

Den første modellen innebærer et ”eiermessig skille”. Det betyr i praksis at det bare er Statnett som kan eie sentralnettet, og at selskapene som eier sentralnett i dag blir pålagt å selge dette til Statnett innen en gitt frist. Høringsnotatet anbefaler denne modellen, men ønsker kommentarer fra bransjen. I dag eies i underkant av 10% av sentralnettet av andre aktører enn Statnett.

Den andre modellen er en ”uavhengig systemoperatørmodell”. Det innebærer at selskapene som eier sentralnett beholder eierskapet til kraftlinjene, men at alle funksjoner som drift, vedlikehold, videreutvikling og planlegging må overlates til Statnett. I praksis vil aktørene da bare sitte igjen med en finansiell interesse i
kraftlinjene.

Styrket og uavhengig NVE

Et sentralt element i direktivet er nye og styrkede krav til uavhengig nasjonal reguleringsmyndighet (i praksis NVE).

Forslaget innebærer en styrking av NVEs uavhengighet i forhold til politiske beslutninger, og NVEs kjerneoppgaver kan ikke lenger deles med departementet. Direktivet stiller krav om egne budsjettildelinger til NVE, og
reguleringsmyndigheten skal selv fritt kunne disponere de tildelte midlene for
å løse sine oppgaver. Kravene om uavhengighet skal imidlertid ikke være til
hinder for samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter eller for at
regjeringen gir generelle politiske retningslinjer om for eksempel forsyningssikkerhet, mål om fornybar energi eller energieffektivisering. En
egen og uavhengig klageinstans for vedtak fattet av NVE foreslås å erstatte departementet.

Samtidig blir NVEs oppgaver og ansvarsområder utvidet, blant annet i forhold til overvåkning av kraftmarkedet, spørsmål knyttet til utenlandshandel, Statsnetts systemansvar og infrastruktur.

Det opprettes også et nytt EU-organ, ACER, for samarbeid mellom
nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, samt to organisasjoner
bestående av statenes transmisjonssystemoperatører (ENTSO-E og ENTSO-G for henholdsvis elektrisitet og gass).

Styrkede forbrukerrettigheter

Et tredje hovedområde for EUs tredje energimarkedspakke gjelder
styrking av forbrukerregler og krav til offentlige tjenesteforpliktelser. Dette
er regler som i stor grad allerede følger av dagens energilovgivning i Norge,
herunder forbrukerlovgivningen.

Den tredje energipakken ble vedtatt av EU i 2009, men er ennå ikke
innlemmet i EØS-avtalen. Høringsfristen for endringene er 10. januar 2014.