De viktigste endringene
Formålet med byggherreforskriften er å verne arbeidstakere mot farer på arbeidsplassen. I tillegg er forskriften tiltenkt å øke seriøsiteten i bransjen. Endringene i forskriften er utformet slik at disse formålene skal kunne oppnås i større grad enn i dag.
Flere av endringene fra departementet er utvilsomt kun presiseringer av eksisterende krav til byggherren. Det er imidlertid enkelte av endringene som vil få praktiske konsekvenser for byggherrens HMS-arbeid. Dette gjelder særlig følgende forhold:
- Introduksjon av dokumentasjonsplikt knyttet til vurderingen av avsatt tid til prosjektering og utførelse.
- Innsnevring i hvem som kan inneha rollene som koordinator for HMS og byggherrens representant.
- Innføring av plikt for byggherren til å tilrettelegge for samhandling mellom partene i HMS-arbeidet.
Alle de vedtatte endringene finner du her.
Avsatt tid til prosjektering og utførelse
Byggherren plikter fra og med 1. januar 2021 å dokumentere vurderingen av hvor mye tid som er satt av til prosjektering og utførelse. Plikten til å foreta vurderingen er den samme som tidligere, men nå må altså vurderingen dokumenteres. Dokumentasjonskravet skal ifølge Departementet sørge for at byggherren faktisk foretar vurderingen og at vurderingen er etterprøvbar. Dette skal forhindre at det oppstår et uheldig tidspress i prosjektet, som igjen kan føre til skader på byggeplassen. Endringene vil i praksis medføre at byggherren i større grad enn i dag må vurdere konkret hva som er realistisk fremdrift i prosjektet.
Arbeidstilsynet har ikke gitt noen føringer på hvordan dokumentasjonskravet skal oppfylles. Slik vi ser det vil en praktisk måte å oppfylle dokumentasjonskravet på være å utarbeide et estimat for alle fasene av byggeprosjektet. Sammen med estimatet bør byggherren lage en kort begrunnelse for beregningen av avsatt tid til hver fase. Begrunnelsen vil typisk kunne basere seg på erfaring fra tidligere prosjekter.
Rollene som koordinator og byggherrens representant
Endringene innebærer også at det legges begrensninger på hvem som kan inneha rollene som SHA-koordinator og byggherrens representant. Rollene kan ikke lenger innehas av personer med andre plikter i prosjektet hvor det kan oppstå konflikt med koordinatorens eller representantens oppgaver. Hensikten med endringen er at man skal forhindre situasjoner hvor rollen som koordinator plasseres hos utførende virksomhet. Dette har tidligere ført til at virksomheten i realiteten kontrollerer seg selv.
I praksis vil endringene innebære at byggherren ikke kan legge rollen som koordinator til entreprenøren. Byggherren må derfor enten påta seg denne rollen selv eller engasjere en tredjeperson. Førstnevnte alternativ forutsetter at byggherren har tilstrekkelig kompetanse innen SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). Dette gjelder tilsvarende for rollen som byggherrens representant.
Tilretteleggingsplikten
Blant forskriftsendringene finner vi også en ny tilretteleggingsplikt for byggherren. Plikten innebærer at byggherren må legge til rette for nødvendig dialog om HMS-arbeidet mellom aktørene i byggeprosjektet. Dette skal føre til økt samarbeid og læringsutveksling. Gjennom samarbeid skal partene bli bedre i stand til å avdekke og håndtere vanskelige risikoforhold.
Hva som skal til for å oppfylle tilretteleggingsplikten, sier departementet lite om. En praktisk enkel løsning for byggherren kan være å inkludere et fast punkt i byggherremøtene om HMS. Dette forutsetter imidlertid at punktet i møteagendaen fører til en reell dialog mellom aktørene om utføringen av HMS-arbeidet.
