Endrede regler om mererstatning og konsesjonsavgifter?

Olje- og energidepartementet foreslår å oppheve dagens regler om mererstatning ved ekspropriasjon til vannkraftproduksjon og å endre reglene for fornyet behandling av konsesjonsavgiften.

iStock_000001545887Large

Forslag til endring av reglene om 25 % tillegg ved ekspropriasjon til vannkraftutbygging

Det følger av dagens vassdragsreguleringslov og vannressurslov at ved ekspropriasjon til vannkraftutbygging skal det gis 25 % tillegg til erstatningen for alle inngrep som gjøres. Disse reglene foreslås nå endret slik at dette tillegget fjernes. Erstatningene for ekspropriasjon til dette formålet skal etter dette behandles på samme måte som for andre ekspropriasjonsinngrep.

Departementets begrunnelse for forslag om å fjerne den lovfestede mererstatningen er i hovedsak at erstatningsutmålingene for fallrettigheter (retten til å utnytte (kraft)potensialet i et vannfall) i nyere rettspraksis er blitt vesentlig høyere enn hva de tradisjonelt har vært, ikke minst i forhold til da reglene om mererstatning ble fastsatt. I høringsbrevet peker departementet på at siktemålet med mererstatningen var å sørge for at de berørte grunneiere og lokalsamfunn skulle få del i den verdiskapning kraftutbyggingen representerte. Med økte erstatninger mener departementet det er vanskelig å videreføre reglene om mererstatning.

I høringsnotatet har departementet særlig fokus på erstatning for fallrettigheter. Departementets foreslåtte endring gjelder imidlertid både vassdragsreguleringsloven og vannressursloven, og berører dermed også andre vassdragsreguleringer og -tiltak som det kan eksproprieres til fordel for. Forslaget har derfor utløst et betydelig engasjement på både utbygger- og grunneiersiden. Engasjementet skyldes trolig også det faktum at det på tidspunktet for høringen var godt kjent i bransjen at Høyesterett kun kort tid etter utløpet av høringsfristen skulle behandle den såkalte Otra-II-saken, som dreide seg om prinsippene for vederlagsberegningen for fall som ikke var separat utbyggbare. Flere høringsinstanser ba derfor om forlengelse av høringsfristen. Likevel var det allerede ved høringsfristens utløp den 5. april 2013 innkommet nær 40 høringsuttalelser.

Høyesteretts dom i saken falt den 3. mai 2013, og med den ble det slått fast at fall som ikke er separat utbyggbare skal verdsettes etter den tradisjonelle naturhestekraftmodellen. Det innebærer at det nå er et skille mellom verdsettelsen av fall som er separat utbyggbare og de som ikke er det, idet førstnevnte fall skal verdsettes basert på den såkalte småkraftmodellen, gjennomgående gir grunneierne/rettighetshaverne høyere erstatningsvederlag. Noen av høringsinstansene har pekt på at departementets begrunnelse for å fjerne 25 % tillegget ikke kan forsvare å endre den etablerte praksis og forventning for erstatning for andre inngrep enn  i fallrettigheter. Den siste tids utvikling av markedsverdier for fallrettigheter gjelder ikke for magasiner, og som Høyesterett nå har fastslått; heller ikke for fall som ikke er separat utbyggbare. Dette kan tilsi at reglene for mererstatning bare bør fjernes for fall som er separat utbyggbare, og dermed erstattes etter en markedsverdi etter ordinære prinsipper.

Endring av reglene for fornyet behandling av konsesjonsavgiften

Så langt synes det ikke som om forslaget om en avvikling av reglene om fornyet behandling av konsesjonsavgiftsfordelingen hvert 10. år skaper samme debatt. Dette kan skyldes at forslaget ønskes velkommen av bransjen. Vi viser her til at et utvalg, med representanter for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar og for kraftprodusentene, i 2002 la frem et tilsvarende forslag for departementet. Også denne innstillingen ble sendt ut på høring, men det kom ingen innvendinger mot forslaget.

Forslaget er særlig begrunnet i ønsket om å skape større forutsigbarhet for kommunene og å begrense arbeidsbelastning for konsesjonsmyndighetene. Endringer i reguleringer eller overføringer, sammenslåing av kommuner, endring av kommunegrenser eller annet som kan påvirke delingsresultatet, kan utløse behov for ny fordeling. Departementet understreker at den foreslåtte opphevelsen ikke er til hinder for at endringer i fordelingen fortsatt skal kunne foretas i slike tilfeller, men da slik at disse er uavhengig av tidsforløp. Høringsfristen var også her satt til 5. april 2013.