En rekke venner og kjente av både Amnesty og Hjort var samlet for å høre Neistat, menneskerettighetsforkjemper, advokat og spesialist på internasjonale konfliktsoner. I løpet av en kveld bestående både av foredrag og spørsmålsrunde ledet av generalsekretær Jon Peder Egenæs, fortalte Neistat om alt fra egen drivkraft og erfaringer, til Amnestys virksomhet generelt: Fra å være en organisasjon mest kjent for løslatelse av politiske fanger og kamp mot dødsstraff, arbeider Amnesty i dag for beskyttelse av praktisk talt alle former for menneskerettigheter.
«Abuse happens in the dark»
Neistat beskriver essensen i etterforskningsarbeidet til at det, utover å dokumentere brudd på menneskerettigheter, også handler om viktigheten av å gjøre overgrepene kjent. De fleste overgrep skjer i det skjulte, og mesteparten av Amnestys suksesshistorier skyldes medial oppmerksomhet og press, som for de sittende styresmakter til slutt blir for ubehagelig. Hun delte flere eksempler fra etterforskningsarbeid fra ulike steder og oppdrag, med nylige tilfeller fra bl.a. Darfur, Usbekistan, Syria, og senest i høst fra Australske Nauru, hvor i skrivende stund flyktninger utsettes for store lidelser – en sak som har fått mye oppmerksomhet også i norsk presse.
Sammensatt kompetanse og samlet mobilisering
Organisasjonen arbeider etter en unik metode satt sammen av frem komponenter: 1. Grundig og profesjonelt feltarbeid og rettslig analyse, 2. eksponering og synliggjøring av krenkelsene og av overgriperne, 3. målrettede aksjoner, 4. samlet mobilisering av medlemsmassen i kampanjer og 5. – og kanskje det viktigste ifølge Neistat, fellesskapsfølelsen blant mennesker over hele verden som samles i engasjement.
Feltarbeidet er både svært risikofylt og krevende mht. nøyaktighet, presisjon og metodikk, derfor tillates kun topp kvalifiserte og trente medarbeidere å dra ut i feltet – flertallet av feltarbeiderne er faktisk kvinner. Etterforskningsteamet er satt sammen av ulik kompetanse – jurister, militær ekspertise, rettsmedisinere, IT-spesialister m.m., og både satellittovervåking og overvåking av sosiale medier benyttes i arbeidet. – Dette har gjort at man til tross for at etterforskerne i mange tilfeller nektes fysisk adgang og innsyn av myndighetene, likevel klarer å dokumentere og løfte frem bruddene.
Standhaftighet nytter
Hun fortalte videre om betydningen av utrettelig masing – fra de store massene av medlemmer. Om effekten av gjentatte telefoner, mengder av eposter og telefaxer til myndighetene, og om hvordan noen til slutt innser at den eneste måten å få slutt på maset og oppmerksomheten, er å gi etter for kravene. Og om å samle bevis, gjerne over mange år, om overgriperne som føler seg uangripelige – for én gang å kunne stille dem til rette.
«Taking injustice personally»
Neistat vokste opp i Moskva på 80-tallet og opplevde personlig Perestrojkaen som endte i Sovjetunionens oppløsning, og beskrev hvordan dette preget hennes egen utvikling og valg i livet. Hun delte også sitt motto om «å ta urettferdighet personlig», som har vist seg kraftfullt både for hennes egen motivasjon og for rekruttering og mobilisering av nye støttespillere. Hun fortalte om betydningen av håp hos mennesker, som til tross for å ha mistet alt, ikke gir opp – «hvordan kan vi da tillate oss å gi opp?» – og om følelsen og effekten av å lykkes.
Hvordan bidra?
Mange av tilhørerne lurte på hvordan man som enkeltindivid kan bidra. Det generelle svaret var å bidra innenfor hva som er mulig for den enkelte: Bli medlem, melde seg på nyhetsbrev og få løpende oppdateringer om aksjoner man kan engasjere seg i – alle kan bidra på sitt vis. Se mer informasjon om Amnestys ulike engasjementsnivå her.
Advokater i frontlinjen
Amnesty og Hjort har også nylig lansert sammen «Advokater i frontlinjen». Formålet er å øke bevisstheten rundt advokater som gjennom sitt arbeid for menneskerettighetene utsetter seg selv og sine nærmeste for risiko og represalier.
Managing partner i Hjort, Kristin Veierød, Anna Neistat og generalsekretær i Amnesty International Norge Jon Peder Egenæs.
Fakta om Anna Neistat:Senior Director of Research i Amnesty International, har tilbrakt mesteparten av sitt arbeidsliv i konfliktområder verden over. I 2014 gikk hun fra Human Rights Watch til Amnesty International for å lede organisasjonens globale undersøkelsesarbeid. |
|
|
