Elsertifikater - ny giv for opprusting og utvidelse av vannkraftanlegg?

Innføringen av grønne sertifikater forventes å frambringe 26,4 TWh fornybar årlig produksjon i Norge og Sverige til sammen innen 2020. En betydelig andel av denne nye produksjonen kan hentes fra opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg.

Energi-bladet

Stort potensial

NVE uttalte i 2009 at opprusting av kraftverk og reduksjon av flomtap har et teoretisk potensial på anslagsvis 15 TWh. Dersom dette lot seg realisere ville det meste av Norges forventning om fornybar energi fra sertifikatordningen kunne hentes ut av de vannkraftanleggene som allerede er utbygd. Men slik markedsbetingelsene var i 2009, anslo NVE at bare anslagsvis 2 TWh av det faktiske potensialet for utvidelse og opprusting var økonomisk og teknisk interessant for kraftselskapene.

 Spørsmålet er om innføringen av elertifikater kan gjøre opprusting og utvidelse mer lønnsomt enn tidligere, og dermed også utløse vilje til slike prosjekter i større grad enn før.

 Elsertifikater er en økonomisk støtteordning som skal stimulere til økte investeringer i produksjon av strøm fra fornybare energikilder. Ordningen skal fungere slik at kraftverk som inngår i ordningen får tildelt elsertifikater, som så kan selges på det norsk-svenske markedet. Kraftleverandører og visse kjøpere pålegges å kjøpe elsertifikater for en andel av den strømmen de selger eller bruker.

 Krav om varig økning av produksjonen

Både nye og eksisterende kraftverk kan bli tildelt elsertifikater, så framt det kan dokumenteres byggestart etter 7. september 2009. Eksisterende kraftverk kan få tildelt elsertifikater dersom de varig øker sin produksjon med byggestart etter nevnte dato.

 De som ønsker tildelt elsertifikater må sende søknad til NVE med dokumentasjon for at produksjonsanleggene søknaden gjelder kvalifiserer for rett til tildeling. Det må dokumenteres at tiltaket faller innenfor de kravene som stilles i lov og forskrift.

 I forskriften grupperes tiltak som kan gi varig økning i produksjonsevnen slik:

-        Økt slukeevne, økt magasinvolum, nye overføringer

-        Økt brutto fallhøyde, redusert falltap

-        Økt virkningsgrad på fast utstyr, dvs økt virkningsgrad på turbin, generator, og/eller stasjonens transformator

 Det kreves ”varig” økning av produksjon. Dette vil være oppfylt dersom tiltaket antas å gi produksjonsøkning  i en periode tilsvarende sertifikatperioden, på i praksis  15 år.

Også opprustinger, utvidelser og nye produksjonsanlegg som bygges til erstatning for eksisterende anlegg omfattes av ordningen. Men utbedring på grunn av elde og slitasje anses  som vedlikehold, og gir ikke rett til sertifikater.

Det gjenstår å se hvordan NVE i praksis vil definere tiltak som vedlikehold vs opprusting/utvidelse, ikke minst ved anlegg som bygges til erstatning for eksisterende anlegg. Men ettersom elsertifikater bare tildeles for varig økning av produksjonen, vil dette kriteriet være  avgjørende for å skille ut tiltak som bare anses som vedlikehold, og dermed ikke kvalifiserer for elsertifikater.

 Hvor stor er økningen i produksjonsevnen? Hvor mange sertifikater?

Økningen i produksjonsevnen bestemmer hvor mange sertifikater som kan tildeles. Bedømmelsen av hvor stor økning av produksjonsevnen opprustingstiltaket kan gi grunnlag for, vil derfor være avgjørende for hvilken økonomisk støtte tiltaket kan gi grunnlag for. Denne vurderingen kan derfor også være utslagsgivende for om slik opprusting anses lønnsom for det enkelte prosjekt.

 NVE avgjør både om tiltaket generelt tilfredsstiller kravene til å få elsertifikater, og hvor stor produksjonsøkningen skal anses å være. Det følger av forslag til forskrift om elsertifikater at NVE skal fastsette en tildelingsfaktor som skal representere økningen i produksjonsevne som følge av tiltaket.

 For vannkraft skal denne faktoren beregnes ut fra et hydrologisk grunnlag bestemt av NVE. Fordi profilen på tilsiget til kraftanlegget kan forandre seg over tid,  og mengden endres, skal det brukes et konkret definert hydrologisk grunnlag for vurdering av økt produksjonsevne. NVE foretar om lag hvert 10. år en revurdering av det hydrologiske datagrunnlaget som legges til grunn ved beregning av profil på tilsiget og mengden av tilsig for kraftanlegg, Sist var i 2000, og tilsigsperioden 1970-1999 ble da valgt for beregning av produksjonsevne. Det følger av merknadene til utkast til forskrift om elsertifikater at NVE vil benytte dette grunnlaget for å beregne produksjonsøkningen ved søknader om elsertifikater. Det fremgår også at NVE for denne vurderingen vil legge til grunn den siste tilsigsperioden de har beregnet, selv om det hydrologiske grunnlaget for det enkelte kraftanlegget skulle være annerledes når vedtaket om elsertifikater fattes.

 Dette innebærer at NVEs beregning av det hydrologiske grunnlaget vil kunne få stor betydning for hvor mange sertifikater tiltaket kan gi grunnlag for. I ytterste konsekvens kan det være avgjørende for om tiltaket er økonomisk forsvarlig å gjennomføre. Klagerett er derfor viktig.

 Klagerett

NVEs vedtak om godkjenning av produksjonsanlegget vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Aktører som er misfornøyd med NVEs vurdering og vedtak vil dermed kunne klage til Olje- og energidepartementet.

 Ved vedtak om tildeling av elsertifikater for varig økning av produksjon, må NVE som det går fram ta stilling til flere spørsmål som inneholder skjønnsmessige og til dels kompliserte vurderingstema. Det er derfor betryggende for de involverte aktørene at et vedtak om godkjenning vil kunne påklages til departementet. Dette vil gjelde selve vedtaket om godkjenning. Men også vilkårene i vedtaket må kunne gi grunnlag for klage, så som bedømmelsen av hvor stor den varige økningen i produksjonen anses å være. Ettersom den siste vurderingen også vil bestemme hvor mange elsertifikater tiltaket kan gi grunnlag for, vil økonomien i tiltaket kunne avhenge nettopp av utfallet av en slik klage.