Dato 01.12.2022
Fra nyttår trer den nye digitalytelsesloven i kraft. Den innfører en rekke nye begrensinger på salg av digitale tjenester og digitalt innhold til forbrukere hva gjelder varighet, opphør og bindingstid. I tillegg gis forbrukerne en rekke nye minimumsrettigheter tilsvarende de bestemmelser man har for forbrukerkjøp av varer.
Loven er basert på EU-direktiv 2019/770 om visse aspekter av avtaler om levering av digitalt innhold og digitale tjenester, men har en rekke særnorske bestemmelser som går langt i å beskytte forbrukerne.
Leverandører må revidere både vilkår og rutiner for oppfølgning av avtaleforholdet med kundene.
Loven gjelder leveranse av digitalt innhold og digitale tjenester til forbrukere mot vederlag. I praksis omfatter dette det meste av tjenester og innhold som leveres over internett, herunder «apper» og annen programvare, ulike strømmetjenester, og annet digitalt innhold slik som onlinespill, digitale publikasjoner mv. Loven gjelder også der forbrukeren «betaler» med personopplysninger.
Generelt: Loven innebærer i betydelig grad en lovfesting/kodifisering av eksisterende forbrukerrettslige avtaleprinsipper. De digitale ytelsenes karakter, og det forhold at ytelsene ofte leveres i form av løpende abonnement, har ført til loven er særlig opptatt av vilkårene for varighet og opphør samt dynamikken i å levere tjenester og innhold som over tid er i endring.
Krav til ytelsen: Det oppstilles alminnelige krav til ytelsens innhold, egenskaper, hvilke versjoner forbrukeren skal få tilgang til, og i hvilken utstrekning tjenesten skal kunne endres. For leverandører vil det være viktig å regulere dette i vilkårene på en måte som gir nødvendig fleksibilitet, og samtidig er innenfor lovens rammer.
Varighet: Forbrukeren vil ha en generell oppsigelses- og avbestillingsrett. Det vil kun være tillatt å avtale bindingstid i den grad forbrukeren får en økonomisk fordel som står i forhold til bindingstiden. Som hovedregel vil det også være en absolutt grense på 6 måneders bindingstid, men inntil 12 måneder kan avtales i unntakstilfeller.
Leverandører må også minst hver 6 måned sende forbrukeren varsel om at avtalen løper og minne om oppsigelsesadgangen. Unnlates dette vil forbrukeren kunne si opp med tilbakevirkende kraft uten betalingsforpliktelse.
I tillegg har loven regler som skal gi forbrukeren vern mot betale for tjenester som ikke brukes, herunder at manglende betaling i visse tilfeller skal tolkes som en oppsigelse fra forbrukers side.
Leverandører må sørge for at vilkår og rutiner er innrettet i henhold til dette.
Endringer: Loven inneholder begrensninger i adgangen til å endre ytelsen etter avtaleinngåelsen, og endringer som påvirker den digitale ytelsen på en «ikke uvesentlig måte» vil gi grunnlag for heving av avtalen uavhengig av bindingstid osv. Det vil i denne sammenheng være viktig å avtaleregulere adgangen til å foreta endringer i ytelsen.
Prising: Loven inneholder bestemmelser om hva forbrukeren skal betale, når betaling forfaller om ikke annet er avtalt, og begrensninger i leverandørens adgang til å foreta endringer i pris. Det vil her være viktig å utforme prisbestemmelsene i vilkårene på en hensiktsmessig måte.
Digitalytelsesloven springer ut av EU-direktiv 2019/770 om visse aspekter av avtaler om levering av digitalt innhold og digitale tjenester, og innebærer en harmonisering med andre EU/EØS-land. Dette vil i hovedsak innebære en forenkling for internasjonale leverandører.
I Norge har man imidlertid valgt å innføre en rekke regler som går lenger enn direktivets minimumskrav. Reglene om avtalens varighet, herunder den halvårlige varslingsplikt om forbrukerens oppsigelsesadgang og bestemmelser knyttet til oppsigelse og bindingstid, er trolig de tydeligste utslagene av særnorske bestemmelser i denne sammenheng. Dessuten er reglene om mislighold i utgangspunktet spesifikke for Norge.
Internasjonale leverandører som markedsfører sine tjenester til norske forbrukere må derfor tilpasse sine vilkår mot norske forbrukere.
Vi bistår tjenesteytere med å tilpasse vilkår og rutiner til digitalytelsesloven. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål knyttet til dette.
En fersk avgjørelse fra Østerrike konkluderer med at den mye brukte tjenesten Google Analytics er ulovlig. Hva skal norske brukere av tjenesten nå gjøre?
EU-kommisjonen åpnet i sommer etterforskning for å vurdere Apples regler for distribusjon av apper gjennom App Store, og hvorvidt disse bryter med EUs konkurranseregler. Etterforskningen kommer blant annet etter klager fra Spotify og en distributør av digitale bøker. Utfallet kan ha stor betydning for alle app-utviklere, og kan blant annet legge forholdene til rette for erstatningssøksmål mot Apple dersom det viser seg at praksisen bryter konkurransereglene.
Unødvendig energiforbruk fra næringsbygg er et reelt klimaproblem, men nye og smart teknologi bidrar til energieffektivisere nåværende bygg. Vi snakker med Sjur Usken.
Viktige familiebilder og hverdagsglim lagres gjerne på mobiltelefoner og i digitale skytjenester. Hva skjer med bilder, barnas elektroniske spill, bøker og filmer ved samlivsbrudd eller dødsfall?
Kraftbransjens felles datahub, Elhub, er nå satt ut i drift. Lanseringen er et stort digitalt skritt for kraftmarkedet, og gjør hverdagen enklere for kunder, nettselskaper og kraftleverandører. Med Elub følger også flere forskriftsendringer og IKT-krav.
