Det frivillige karbonmarkedet kan spille en avgjørende rolle for karbonfangst og -lagring

Eksempel på bruk av det frivillige karbonmarkedet i praksis

Det finnes mange eksempler på bruk av det frivillige karbonmarkedet i praksis. Her trekker vi frem to eksempler fra Skandinavia som viser hvordan det frivillige markedet kan finansiere og realisere prosjekter for karbonfangst og -lagring.

Fordeler med det frivillige karbonmarkedet

Som eksemplene ovenfor viser, kan salg av karbonkreditter være en viktig inntektskilde for prosjekter, særlig for karbonfangst og -lagring. Det er imidlertid også flere andre fordeler, og vi vil trekke frem noen av disse.

• Fleksibilitet: Det frivillige karbonmarkedet gir større fleksibilitet enn de regulerte karbonmarkedene, som EU ETS, blant annet fordi markedet inkluderer flere typer prosjekter. Som vist ovenfor omfattes ikke kommunal avfallsforbrenning av EU ETS. Sentralt er imidlertid at etterspørselen etter lagring av biogent CO2, for eksempel fra avfallsforbrenning, øker i det private markedet som følge av at lagring av biogent CO2 sikrer en permanent fjerning og målbar reduksjon av CO2-utslipp.
• Innovasjon: Når flere prosjekter får finansiering gjennom det frivillige karbonmarkedet, fremmes innovasjon og utvikling av nye teknologier og metoder for karbonreduksjon. Dette er avgjørende for å blant annet kommersialisere karbonfangst og -lagring, slik at det blir økonomisk lønnsomt å redusere CO2-utslipp til atmosfæren.
• Engasjement fra privat sektor: En annen fordel med det frivillige karbonmarkedet er at private aktører kan ta ansvar for sine utslipp og vise sitt engasjement for bærekraft overfor deres kunder. Dette kan igjen forbedre bedriftens omdømme og gi disse bedriftene en konkurransefordel i markedet.
• Støtte til utviklingsland: De frivillige karbonmarkedene gjør det mulig å realisere karbonreduksjonsprosjekter i utviklingsland, hvor kostnadene er lavere. Prosjektene kan også  gi sosiale og økonomiske fordeler for lokalsamfunnene, og derav igjen bidra til bedre levestandard. Dette er en fordel sammenlignet med regulerte markeder hvor utslipp må reduseres innenfor et geografisk område, slik som ETS som kun gjelder innenfor EU.

Utfordringer for det frivillige karbonmarkedet

Til tross for det store potensialet innenfor det frivillige karbonmarkedet, er det også flere utfordringer knyttet til markedet.

• Tilbud og etterspørsel: Det frivillige karbonmarkedet er styrt av tilbud og etterspørsel, noe som betyr at verdien på karbonkreditter avhenger av markedets vilje til å kompensere for utslipp. Selv om dette i enkelte tilfeller kan være positivt ved at det kan føre til en høy karbonpris, kan det også resultere i en for lav karbonpris for prosjektene og ustabilitet i markedet. Særlig i lys av at prosjekter for reduksjon eller fjerning av CO2 ofte krever store investeringer, er dette en utfordring som bør adresseres tidlig.
• Mangel på enhetlige standarder: En annen utfordring er fraværet av universelle og tydelige standarder som kan sikre kvaliteten og integriteten til karbonkredittene. Flere aktører, som Verra med deres ‘Verified Carbon Standard’ og Puro Earth med sin ‘Puro Standard’, har utviklet egne sertifiseringssystemer. Uten et felles rammeverk kan det imidlertid oppstå inkonsekvenser mellom ulike sertifikater fra ulike aktører. Etablering av regionale eller aller helst globale og enhetlige standardsett kan bidra til større transparens og forutsigbarhet, noe som kan være avgjørende for å bygge tillit blant kjøpere, investorer og andre aktører i karbonmarkedet.
• Mangel på regulering: I tillegg til mangel på enhetlige standarder, er det også en utfordring at det frivillige karbonmarkedet mangler regulering på overordnet nivå. Uten statlig eller internasjonal regulering kan aktørene som opererer på markedet sette egne standarder slik at kvaliteten på karbonkredittene varierer. Mangelen på regulering kan dermed føre til svakere tillit til markedet, da det blir vanskeligere å verifisere at de faktiske utslippsreduksjonene er både pålitelige og målbare.

Det må imidlertid også påpekes at prosjekter innenfor karbonfangst og -lagring har en fordel i markedet ved at prosjektene i seg selv er nøye regulert og målbare ved at mengden CO2 som permanent lagres i undergrunnen oppgis i antall tonn.

Fremtiden for det frivillige karbonmarkedet

Fremtiden for det frivillige karbonmarkedet ser lys ut, og markedets betydelige potensiale for vekst og verdiskaping bør ikke undervurderes. Etter hvert som flere selskaper setter ambisiøse klimamål, er det ventet at etterspørselen etter karbonkreditter vil øke. For at markedet skal nå sitt fulle potensial, er det dermed viktig å fremme transparens og pålitelighet. Dette kan oppnås ved blant annet utarbeidelse av globale standarder for sertifisering av karbonkreditter og økt regulering eller integrasjon med regulerte markeder. Fremtidig utvikling bør derfor fokusere på å etablere et robust og effektivt karbonmarked som bidrar til å nå globale klimamål og fremme bærekraftig utvikling.