Det frivillige karbonmarkedet kan spille en avgjørende rolle for karbonfangst og -lagring - Hjort
Hva leter du etter?

Det frivillige karbonmarkedet kan spille en avgjørende rolle for karbonfangst og -lagring

Hafslund Celsio har nylig annonsert salg av til sammen 100 000 tonn karbonfjerning i årene 2029 og 2030 i det frivillige karbonmarkedet til en verdi av rundt 31 millioner USD. Salget understreker hvordan det frivillige karbonmarkedet kan brukes som et verktøy i arbeidet med å redusere karbonutslipp. Men hva innebærer egentlig det frivillige karbonmarkedet, og hvorfor vekker det stadig mer oppmerksomhet?

Vi ser nærmere på hvordan dette markedet fungerer, vurderer både fordelene og utfordringene, og utforsker hvilken rolle markedet kan spille i fremtidens klimainnsats.

En nøkkel til akselerering av karbonfangst og -lagring

Frivillige karbonmarkeder, også kjent som Voluntary Carbon Markets (VCM), gir både bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner muligheten til å kompensere for sine karbonutslipp. Dette fungerer ved å investere i prosjekter som fjerner, reduserer eller unngår utslipp av CO2 til atmosfæren. Gjennom finansiering av slike prosjekter, bidrar aktørene til å fremme klimanøytralitet og en grønnere fremtid.

Denne artikkelen er den fjerde i en serie om karbonfangst og -lagring. Hele artikkelserien finner du her. I artikkelen vil vi se nærmere på hva det frivillige karbonmarkedet er, gi eksempler på hvordan det brukes i praksis, diskutere fordeler og ulemper, og se på fremtidsutsiktene for dette markedet.

Hva er det frivillige karbonmarkedet?

Frivillige karbonmarkeder er private initiativer for kjøp og salg av karbonsertifikater, også kjent som karbonkreditter. Disse karbonkredittene handles utenfor obligatoriske og regulerte markeder, som for eksempel EU’s Emission Trading System (EU ETS). Les mer om de regulerte markedene i vår tredje artikkel i serien.

Konsekvensen av at det frivillige karbonmarkedet ikke er et obligatorisk og regulert marked, er at markedet er drevet av tilbud og etterspørsel. Dette fungerer ved at markedet selger karbonkreditter som representerer ett tonn CO2 som enten er redusert, unngått eller fjernet fra atmosfæren. Eksempler på selgere av karbonkreditter inkluderer prosjekter som innebærer fangst og permanent lagring av CO2 fra industri eller avfallsforbrenning. Andre selgere tilbyr mer «kortsiktige» løsninger, som for eksempel skogplanting eller produksjon av biokull, som ved bruk eksempelvis i jordsmonnet reduserer utslipp av CO2.

Ved siden av bilaterale avtaler om salg av karbonkreditter har det blitt etablert frivillige markedsplasser der det prosjektet som fanger og eksempelvis lagrer CO2 selger karbonkreditter gjennom en aktør som håndterer sertifisering og registrering av kjøp og salg. Denne aktøren fungerer som mellomledd mellom selgere og kjøpere av karbonkreditter. Karbonkredittene samles inn fra prosjekter som blir verifisert, og deretter kan de kjøpes av bedrifter, organisasjoner eller privatpersoner som ønsker å kompensere for sine klimautslipp.

Når kredittene er kjøpt, kan de enten brukes umiddelbart eller spares til senere. Når en kreditt brukes, ofte omtalt som å ‘pensjonere’ kreditten, innebærer det at den ikke kan brukes på nytt, og at ingen andre kan kjøpe den. Bruken av karbonkreditten verifiseres av en tredjepart, noe som sikrer at kreditten ikke brukes flere ganger. Dette gir kjøperne trygghet om at deres investeringer faktisk bidrar til konkrete klimatiltak der CO2 fjernes, unngås eller reduseres.

Eksempel på bruk av det frivillige karbonmarkedet i praksis

Det finnes mange eksempler på bruk av det frivillige karbonmarkedet i praksis. Her trekker vi frem to eksempler fra Skandinavia som viser hvordan det frivillige markedet kan finansiere og realisere prosjekter for karbonfangst og -lagring.

Fordeler med det frivillige karbonmarkedet

Som eksemplene ovenfor viser, kan salg av karbonkreditter være en viktig inntektskilde for prosjekter, særlig for karbonfangst og -lagring. Det er imidlertid også flere andre fordeler, og vi vil trekke frem noen av disse.

  • Fleksibilitet: Det frivillige karbonmarkedet gir større fleksibilitet enn de regulerte karbonmarkedene, som EU ETS, blant annet fordi markedet inkluderer flere typer prosjekter. Som vist ovenfor omfattes ikke kommunal avfallsforbrenning av EU ETS. Sentralt er imidlertid at etterspørselen etter lagring av biogent CO2, for eksempel fra avfallsforbrenning, øker i det private markedet som følge av at lagring av biogent CO2 sikrer en permanent fjerning og målbar reduksjon av CO2-utslipp.
  • Innovasjon: Når flere prosjekter får finansiering gjennom det frivillige karbonmarkedet, fremmes innovasjon og utvikling av nye teknologier og metoder for karbonreduksjon. Dette er avgjørende for å blant annet kommersialisere karbonfangst og -lagring, slik at det blir økonomisk lønnsomt å redusere CO2-utslipp til atmosfæren.
  • Engasjement fra privat sektor: En annen fordel med det frivillige karbonmarkedet er at private aktører kan ta ansvar for sine utslipp og vise sitt engasjement for bærekraft overfor deres kunder. Dette kan igjen forbedre bedriftens omdømme og gi disse bedriftene en konkurransefordel i markedet.
  • Støtte til utviklingsland: De frivillige karbonmarkedene gjør det mulig å realisere karbonreduksjonsprosjekter i utviklingsland, hvor kostnadene er lavere. Prosjektene kan også  gi sosiale og økonomiske fordeler for lokalsamfunnene, og derav igjen bidra til bedre levestandard. Dette er en fordel sammenlignet med regulerte markeder hvor utslipp må reduseres innenfor et geografisk område, slik som ETS som kun gjelder innenfor EU.

Utfordringer for det frivillige karbonmarkedet

Til tross for det store potensialet innenfor det frivillige karbonmarkedet, er det også flere utfordringer knyttet til markedet.

  • Tilbud og etterspørsel: Det frivillige karbonmarkedet er styrt av tilbud og etterspørsel, noe som betyr at verdien på karbonkreditter avhenger av markedets vilje til å kompensere for utslipp. Selv om dette i enkelte tilfeller kan være positivt ved at det kan føre til en høy karbonpris, kan det også resultere i en for lav karbonpris for prosjektene og ustabilitet i markedet. Særlig i lys av at prosjekter for reduksjon eller fjerning av CO2 ofte krever store investeringer, er dette en utfordring som bør adresseres tidlig.
  • Mangel på enhetlige standarder: En annen utfordring er fraværet av universelle og tydelige standarder som kan sikre kvaliteten og integriteten til karbonkredittene. Flere aktører, som Verra med deres ‘Verified Carbon Standard’ og Puro Earth med sin ‘Puro Standard’, har utviklet egne sertifiseringssystemer. Uten et felles rammeverk kan det imidlertid oppstå inkonsekvenser mellom ulike sertifikater fra ulike aktører. Etablering av regionale eller aller helst globale og enhetlige standardsett kan bidra til større transparens og forutsigbarhet, noe som kan være avgjørende for å bygge tillit blant kjøpere, investorer og andre aktører i karbonmarkedet.
  • Mangel på regulering: I tillegg til mangel på enhetlige standarder, er det også en utfordring at det frivillige karbonmarkedet mangler regulering på overordnet nivå. Uten statlig eller internasjonal regulering kan aktørene som opererer på markedet sette egne standarder slik at kvaliteten på karbonkredittene varierer. Mangelen på regulering kan dermed føre til svakere tillit til markedet, da det blir vanskeligere å verifisere at de faktiske utslippsreduksjonene er både pålitelige og målbare.

Det må imidlertid også påpekes at prosjekter innenfor karbonfangst og -lagring har en fordel i markedet ved at prosjektene i seg selv er nøye regulert og målbare ved at mengden CO2 som permanent lagres i undergrunnen oppgis i antall tonn.

Fremtiden for det frivillige karbonmarkedet

Fremtiden for det frivillige karbonmarkedet ser lys ut, og markedets betydelige potensiale for vekst og verdiskaping bør ikke undervurderes. Etter hvert som flere selskaper setter ambisiøse klimamål, er det ventet at etterspørselen etter karbonkreditter vil øke. For at markedet skal nå sitt fulle potensial, er det dermed viktig å fremme transparens og pålitelighet. Dette kan oppnås ved blant annet utarbeidelse av globale standarder for sertifisering av karbonkreditter og økt regulering eller integrasjon med regulerte markeder. Fremtidig utvikling bør derfor fokusere på å etablere et robust og effektivt karbonmarked som bidrar til å nå globale klimamål og fremme bærekraftig utvikling.

Hjort har kunnskapen til å bistå bransjen

Vi i Advokatfirmaet Hjort følger utviklingen innen karbonfangst og -lagring tett. Vi har advokater med god kunnskap og bred erfaring innen feltet. Ved å ha kompetanse innenfor både de juridiske og de teknologiske aspektene av karbonfangst og -lagring tilbyr Hjort en helhetlig og grundig rådgivning. Vi ser frem til å bistå aktører som satser på denne nye teknologien.