For virksomheter som utfører arbeid som kan medføre fare for liv eller helse, gjelder det et skjerpet krav til aktsomhet. For slike virksomheter kan innehaveren, arbeidsgiveren eller den som leder virksomheten i arbeidsgiverens sted, straffes for brudd på aktsomhetskravet, med mindre vedkommende har opptrådt «fullt forsvarlig i enhver henseende». Detter er et svært strengt krav og innebærer en høy terskel for å unngå ansvar dersom det først har inntrådt en ulykke.
Ulykker med alvorlig personskade eller dødsfall vil utløse tilsyn og undersøkelser fra både Arbeidstilsynet og politiet. Ledere i bedriften risikerer personlig ansvar i form av bøter, rettighetstap og i verst fall fengselsstraff. Bedriften som sådan kan også bli ilagt betydelige gebyrer eller bøter. Der virksomheten har hatt en økonomisk vinning av lovbruddet, kan det også bli aktuelt med inndragning av det arbeidsgiver har tjent på lovbruddet.
Ikke sjelden skjer det at virksomheter i innledende faser har gitt ukorrekte og upresise opplysninger om virksomhetens HMS-arbeid, hvor sentrale elementer i f.eks. internkontrollrutiner er utelatt. Årsaken til dette kan være et ønske om å vise velvilje eller at man ønsker å bli ferdig med prosessen for å komme tilbake til den daglige driften. Dette vil imidlertid kunne føre til en unødvendig lang og kostbar prosess for virksomheten – også der virksomheten ikke har gjort noe galt.
Det er derfor viktig å vite hvordan bedriften skal gå frem dersom det skulle skje en ulykke. Den informasjonen som Arbeidstilsynet og øvrige myndigheter får på dette tidspunktet, vil bli en del av saken og inntrykket som dette gir, kan ofte bli vanskelig å korrigere dersom det senere skulle vise seg å være feil eller upresist.
Det er viktig å samarbeide under tilsynet og etterforskningen. Samtidig må det sikres at det blir gitt korrekte og fullstendige opplysninger. Dette kan oppnås ved å involvere de riktige personene i virksomheten på et tidlig tidspunkt og ved at man skaffer seg oversikt før man gir informasjon. Det kan være hensiktsmessig å vise til at man vil undersøke spørsmålet nærmere og komme tilbake med et svar. Grundighet i denne fasen vil forhindre at virksomheten må bruke tid og krefter i ettertid for å rette opp et feilaktig førsteinntrykk.
Forarbeid i forkant av et eventuelt tilsyn vil også være viktig for håndteringen av slike saker. Det er viktig å ha en beredskapsplan, særlig for uanmeldt myndighetsbesøk. Typiske forhold som man må være klar over, er hvem som skal kontaktes, hvem som skal uttale seg på vegne av selskapet, tilgang på internkontrollrutiner, HMS-arbeidet osv.
Det er i utgangspunktet opp til bedriften selv å velge hvordan HMS-arbeidet skal legges opp. Det viktigste med HMS arbeid er at det er kontinuerlig og at virksomheten arbeider systematisk med å forebygge skader og sykdom, avdekke feil og at det iverksettes tiltak der det oppstår behov for dette. Løpende internkontrollsystem skal sørger for risikovurdering og fange opp avvik. Dersom Arbeidstilsynet ber om det, må alle virksomheter kunne fremlegge skriftlig dokumentasjon angående arbeid med HMS og internkontroll.
For å unngå langsiktige og kostbare prosesser, bøter eller straffeansvar, er det helt avgjørende at virksomhetene har gode rutiner, dokumenterer prosessen og ikke minst at det gis korrekte og utfyllende opplysninger til myndighetene ved tilsyn og etterforskning.
Snarveier og manglende bevissthet i den innledende fase øker risikoen for årelange prosesser for å rette opp et skjevt inntrykk.
Opprinnelig publisert på Bygg.no
