Sivilombudsmannen publiserte nylig en uttalelse som kan være prinsipielt viktig for vurderingen av når en part har krav på dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36. I uttalelsen tar Sivilombudsmannen stilling til spørsmålet om parten har krav på å få dekket kostnader i forbindelse med ny behandling i første instans etter at klageorganet har opphevet et vedtak og sendt det tilbake for fornyet behandling.
Saken hadde sitt utspring i at Oslo kommune ga en rammetillatelse til oppføring av et bygg med lager og kontorer. I forbindelse med vedtaket ble tiltakshaver ilagt et gebyr på 691 300 kr. Tiltakshaver mente gebyret var for høyt, og søkte om reduksjon. Kommunen, som behandlet søknaden i første instans, opprettholdt størrelsen på gebyret og sendte søknaden videre til Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klageinstans. Fylkesmannen opprettholdt størrelsen på gebyret, men etter en uttalelse fra Sivilombudsmannen ble vedtaket opphevet og sendt tilbake til kommunen for en ny behandling. Tiltakshaver fikk da delvis medhold og gebyret ble redusert.
Forvaltningsloven § 36 fastslår at dersom et vedtak blir endret til gunst for en part, så skal han få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med klagebehandlingen. Tiltakshaver anså både opphevelsen og reduseringen som en endring til gunst for han, og søkte derfor om erstatning for saksomkostningene han hadde hatt i forbindelse med både klagebehandlingen og den fornyede behandlingen i første instans. Sivilombudsmannen konkluderte, i tråd med tidligere praksis, med at Fylkesmannens opphevelse av vedtaket var en endring til gunst for parten, og at han hadde krav på å få dekket disse kostnadene.
Det sentrale spørsmålet ble dermed om også den nye behandlingen hos førsteinstansen, som endte med delvis medhold for parten, var en endring til gunst for parten. Fylkesmannen mente at tiltakshaver ikke kunne kreve kostnadene dekket ettersom han allerede hadde fått dekket kostnadene i forbindelse med opphevelsen av det opprinnelige vedtaket.
Sivilombudsmannen var ikke enig i tolkningen, og viste til at det var forvaltningen som i første omgang hadde gjort en feil, noe parten ikke skal belastes for. Han viste også til at tidligere uttalelser fra Sivilombudsmannen og Lovavdelingen ikke ga grunnlag for en praksis der parten ikke kan kreve kostnadene for fornyet behandling dekket så lenge han hadde fått dekket kostnadene i forbindelse ved klageinstansens opphevelse av opprinnelig vedtak. Så lenge den fornyede behandlingen endte med et vedtak som stilte parten i en bedre rettslig stilling enn det opprinnelig vedtaket, var det nok til at vilkåret om endring til gunst var oppfylt.
Sivilombudsmannen kom altså frem til at parten ikke er avskåret fra å få dekket kostnadene i forbindelse med førsteinstansens fornyede behandling, selv om parten allerede har fått kostnadene i forbindelse med klageinstansens opphevelse av det opprinnelige vedtaket dekket.
