Begrensninger i muligheten til å bruke underleverandør?

Et grunnleggende hensyn bak anskaffelsesreglene er å legge til rette for økt konkurranse slik at flest mulig kan delta i offentlige anskaffelsesprosesser. Bruk av underleverandører som kan gjøre det lettere for små virksomheter å delta, bidrar til å nå dette formålet. Samtidig har oppdragsgiver et behov for en viss kontroll med leverandørene og leverandørkjeden. EU-domstolen har i en nylig avsagt dom slått fast at det vil være i strid med EU-rettens grunnleggende regler om etableringsfriheten og fri utveksling av tjenester å forby leverandøren å bruke underleverandører til å utføre «hovedentreprisen».

iStock_000021887258Large

Bakgrunnen for EU-domstolens avgjørelse var en lovbestemmelse i Litauen som forbød underleverandører i bygge- og anleggskontrakter å utføre det som oppdragsgiver selv definerte som «hovedentreprisen». Formålet med bestemmelsen var for så vidt legitimt; å motvirke en praksis der leverandørene ble kvalifisert og deretter satte bort arbeidet til underleverandører, som igjen utførte hele eller store deler av arbeidet. Litauiske myndigheter mente slik praksis forringet kvaliteten på arbeidet som ble utført og motvirket korrekt utførelse av anskaffelsesreglene.

Anskaffelsen fant sted før de nye anskaffelsesdirektivene trådte i kraft, og gjaldt en kontrakt med verdi under terskelverdiene. Domstolen vurderte likevel spørsmålet etter grunnleggende EU-rettslige prinsipper om fri flyt, likebehandling og ikke-diskriminering og kom til at lovbestemmelsen måtte anses som en restriksjon på etableringsfriheten og den frie flyten av tjenester.