Begrenset innsyn i kommuner med parlamentarisk styreform

Stortinget har vedtatt endringer i offentleglova som begrenser innsynsretten i kommuner med parlamentarisk styreform. Endringene trådte i kraft 19. juni 2015.

_MG_0517

I kommunene kan ikke saksfremlegg med vedlegg til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ unntas som interne dokumenter, jf. offentleglova § 16. Heller ikke saksliste til møter i folkevalgte organ kan unntas som interne. Det anses som viktig for lokaldemokratiet at innbyggerne kan gjøre seg kjent med de sakene som skal behandles av folkevalgte organer i kommunene.

I likhet med flere andre kommune, har Bergen og Oslo parlamentarisk styreform. I begge disse kommunene har det vært praksis at dokumenter som ble lagt frem til forberedende byråd, også kalt byrådskonferanser, ikke har vært ansett som ”saksfremlegg” til ”folkevalgt organ”. Dokumentene har derfor blitt unntatt som interne. Sivilombudsmannen slo i to uttalelser fra 2012 fast at slike dokumenter ikke kunne unntas som interne, og at både Bergen og Oslo hadde en praksis i strid med offentleglova.

Nå har Stortinget bestemt at saksfremlegg med vedlegg og saksliste til byrådskonferansene kan unntas som interne dokumenter. Dette skjedde etter en svært hurtig behandling av et såkalt Dok 8-forslag (forslag fra stortingsrepresentanter). Lovendringene medfører at innbyggerne ikke har krav på å få vite innholdet i de sakene som behandles i byrådskonferansene. De har heller ikke krav på å få vite hvilke saker som behandles der.

Lovendringen er begrunnet i blant annet behovet for uformelle, fortrolige drøftelser underveis i en sak. Flertallet i Stortingets justiskomité sammenlignet drøftelsene i byrådskonferansene med regjeringens drøftelser i regjeringskonferansene, og fremholdt at adgangen til å unnta saksfremlegg til forberedende byråd burde være den samme som for de såkalte R-notatene (notater til regjeringskonferanse).

Fra særlig presseorganisasjonene og enkelte juridiske eksperter har lovendringen blitt møtt med kritikk. Kritikerne har hevdet at lovendringen vil føre til mindre demokratiske prosesser i kommuner med parlamentarisk styringsmodell enn i kommuner med formannskapsmodell. Også den raske behandlingen av saken, uten grundig utredning og alminnelig høring, har vært kritisert.