I februar 2016 omkom en gutt på 15 år som følge av strømskader etter at han sammen med to jevnaldrende venner hadde tatt seg inn på Bane Nors område på Filipstad i Oslo og klatret opp på et hensatt togsett. Over togsettet gikk det kraftledninger med høyspent strøm. Alle tre ble utsatt for strøm. De to andre ungdommene ble hardt skadet.
Bane Nor ble tiltalt for overtredelse av sikkerhetsstyringsforskriften med hjemmel i jernbaneloven, og for overtredelse av straffelovens bestemmelser om uaktsomt drap og grov kroppsskade. Påtalemyndigheten mente at Bane Nor var ansvarlig for hendelsen, fordi foretaket ikke hadde satt opp barrierer som hindret adgang til området. Det ble i tiltalen vist til at området rundt ikke var tilstrekkelig skiltet, at gjerdet ikke utgjorde en tilstrekkelig hindring, at det ikke var iverksatt vakthold eller overvåkning, og at det var relativt enkelt å klatre opp på det hensatte togsettet til tross for at det var utstyrt med klatresikring.
Ved dom 4. november 2020 frifant Oslo tingrett Bane Nor for uaktsomt drap og grov kroppsskade, men foretaket ble dømt til bot på 10 millioner kroner for brudd på sikkerhetsbestemmelsene i jernbaneloven.
Ved Borgarting lagmannsretts dom av 24. august i år ble Bane Nor også dømt for uaktsomt drap og grov kroppsskade. Bøtestraffen på 10 millioner kroner ble opprettholdt.
Lagmannsretten la avgjørende vekt på at Bane Nor var kjent med at kontaktledningen innebar fare for liv og helse, og til at lovens krav til sikkerhet kunne vært oppfylt med enkle tiltak.
Bøtestraffen Bane Nor ble ilagt er det høyeste beløpet et foretak har blitt ilagt i norsk rett, og lagmannsretten stiller strenge krav til et foretaks sikkerhetsrutiner. Lagmannsrettens dom inneholder flere generelle uttalelser om adgangen til å ilegge foretaksstraff ved brudd på sikkerhets- og forsvarlighetsbestemmelser, og dommen er derfor relevant også for andre typer virksomheter.
Tilstrekkelig for straffansvar at noen har opptrådt uaktsomt
Lagmannsretten tok utgangspunkt i – under henvisning til Høyesteretts avgjørelse fra april i år (HR-2021-797-A) og praksis fra EMD – at foretaksstraff ikke kan idømmes på et rent objektivt grunnlag. Foretaksstraff forutsetter at noen på vegne av foretak har utvist skyld, men det stilles ikke krav om forsett – ordinær uaktsomhet er tilstrekkelig.
Lagmannsretten fremhevet videre at foretaket kan også holdes ansvarlig for anonyme gjerningspersoner og kumulative handlinger. Lagmannsretten la i denne sammenheng vekt på at anvendelsesområdet for foretaksansvaret ikke bør begrenses ut over det EMDs praksis strengt tatt krever, og at viste til lovgivers ønske om å effektivisere foretaksansvaret.
Ved vurderingen av om skyldkravet var oppfylt, viste lagmannsretten til at det måtte foretas en objektiv vurdering av om summen av handlinger og unnlatelser tilsa at Bane Nor hadde opptrådt uaktsomt. Sentralt i denne vurderingen var om Bane Nor hadde opptrådt i samsvar med offentligrettslige krav, og ellers med de forventninger man rimeligvis kan stille til foretaket, herunder ulykken kunne vært unngått ved klarere retningslinjer, instruksjon, opplæring kontroll og andre tiltak.
Når det er slike forhold som vektlegges i skyldvurderingen, vil også hensynet til forutsigbarhet for foretaket ivaretas. Motsatt vil handlinger som går utover hva foretaket kunne forutse, typisk der ansatte opptrer i strid med klare instrukser, falle utenfor foretakets ansvar.
Den konkrete vurderingen: Var det grunnlag for straffansvar?
Hovedspørsmålene for lagmannsretten var 1) om Bane Nor hadde overtrådt sikkerhetsstyringsforskriften § 2-3, og 2) om Bane Nor også var ansvarlig for uaktsomt drap og kroppsskade.
Før lagmannsretten gikk inn på den konkrete vurderingen foretok domstolen en nærmere vurdering av hvilke krav som generelt burde stilles til foretakets overholdelse av sikkerhetskrav. Lagmannsrettens dom har derfor overføringsverdi til vurderingen av forsvarlighets- og sikkerhetskrav også på andre virksomhetsområder.
Lagmannsretten fremhevet at formålet med at foretak er bundet av sikkerhetsbestemmelser er å sikre at virksomheten utøves på en forsvarlig måte, samt å sørge for at virksomheten har kontroll på risiko der de kan oppstå; foretaket skal arbeide systematisk og proaktivt for å ha et godt sikkerhetsnivå. Lagmannsretten viste til at det stilles strenge krav til et foretaks sikkerhetsrutiner, og understreket at brudd på sikkerhetsbestemmelser er i kjerneområdet for foretaksstraff – spesielt i tilfeller der det kan oppstå risiko for liv og helse.Lagmannsretten påpeker samtidig at kravet ikke kan settes så høyt at tiltakene til enhver tid oppfyller formålet om at ulykker unngås – et slikt krav vil være for strengt. At det skjer en ulykke er heller ikke i seg selv et bevis for at forskriften er brutt.
For Bane Nor sitt tilfelle var spørsmålet om foretakets unnlatelse av å sørge for nødvendige sikkerhetstiltak ga grunnlag for straffansvar. Lagmannsretten uttalte at det ikke er tvilsomt at også unnlatelseshandlinger kan medføre straffansvar, men dette forutsetter at det er en årsakssammenheng mellom unnlatelsen og døds- og skadefølgen. Lagmannsretten viste til at forholdet må betegnes som årsak dersom det må kunne oppstilles en forventning om handling, slik at unnlatelsen fremstår som en forklaring på resultatet. Jo sterkere forventningen er, desto lettere vil en kunne si at det er unnlatelsen som er årsaken til resultatet.
Etter en nærmere vurdering av Bane Nors handlinger og uttalelser konkluderte lagmannsretten med at foretaket kunne avverget ulykken om de hadde etablert barrierer som forhindret adgang til området, og viste til at barrierer kunne vært etablert ved enkle tiltak. Lagmannsretten mente derfor at Bane Nor hadde handlet i strid med sikkerhetsforskriften ved å hensette togsettet uten tilstrekkelige sikkerhetstiltak. Den mangelfulle sikringen tilsa videre at Bane Nor hadde opptrådt uaktsom med hensyn til dødsfallet og kroppsskadene.
Knapp vurdering av bøtestraffen
Lagmannsrettens vurdering av straffenivået er dessverre svært knapp. Foruten å fremheve at de sentrale hensynene ved utmålingen er straffens preventive effekt og foretakets økonomi, begrenser retten seg til å slutte seg til aktors påstand om 10 millioner kroner som passende straff og at dette opplyses å være i samsvar med foreleggspraksis.
Det er synd at lagmannsretten ikke har behandlet straffutmålingen mer utførlig. Spesielt i lys av det ikke tidligere er idømt foretaksstraff på et så høyt beløp i en norsk straffesak.
Foreleggspraksis varierer i betydelig grad. Det samme gjør bøtenivået i den sparsomme rettspraksis om foretaksstraff for brudd på sikkerhetsbestemmelser. Lagmannsrettens dom bidrar derfor ikke til å øke forutsigbarheten for riktig straffenivå i denne type saker.
Kontakt oss hvis din virksomhet ønsker ytterligere veiledning om dette
Nytt i næringskrim
Artikkelserien «Nytt i næringskrim» gir en jevnlig oppsummering av interessante dommer om straffbare forhold med særlig tilknytting til næringslivet, slik som økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
Hjort har et av landets største og mest kompetente fagmiljø innen foretaksstraff. Det innebærer at vi har en unik kombinasjon av strafferettskompetanse og kompetanse innenfor aktuelle sider av forretningsjussen som for eksempel skatt- og avgift, innsidehandel og arbeidsrett. Denne kombinasjonen er helt avgjørende for å kunne yte god og effektiv bistand til deg som klient.