Den prosjekterendes erstatningsansvar

De siste årene har den prosjekterendes erstatningsansvar fått økt oppmerksomhet, og man har hatt en rekke rettssaker hvor byggherrer eller entreprenører har fremmet erstatningskrav mot den prosjekterende. Den prosjekterendes erstatningsansvar er ulikt det ansvar entreprenøren har overfor byggherren, og i denne artikkelen gis det en oversikt over den prosjekterendes erstatningsansvar.

iStock_000047125440Large

Standardkontraktene for prosjekteringsoppdrag

Avtaler om utførelse av prosjekteringsoppdrag inngås normalt på bakgrunn av NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag eller NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid.

NS 8401 er utarbeidet fortrinnsvis for fastprisoppdrag, mens NS 8402 er bedre egnet i de tilfellene hvor honoreringen skal skje etter medgått tid. Bestemmelser om den prosjekterendes erstatningsansvar ved mangelfull utførelse finnes i hhv. NS 8401 pkt. 13 og NS 8402 pkt. 10. Bestemmelsene er i det alt vesentlige like, og i denne artikkelen vises det kun til NS 8.

Prosjekteringsfeil

Etter NS 8401 pkt. 13.3 kan oppdragsgiveren kreve erstattet påregnelig tap som følge av prosjekteringsfeil. Prosjekteringsfeil foreligger etter pkt. 13.1 første ledd når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten, og dette skyldes at kravet til faglig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt.

Dette innebærer at det for det første må foreligge et objektivt avvik mellom den faktiske utførelsen og forpliktelsene etter kontrakten. Ved denne vurderingen må man sammenholde hva som faktisk er levert med hva den prosjekterende var forpliktet til å utføre etter kontrakten.

For det andre må årsaken til at oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten være at kravet til faglig handlemåte eller aktsomhet ikke er oppfylt. For prosjekterende foreligger det i likhet med øvrige profesjonsutøvere et strengt aktsomhetskrav. Høyesterett har i Rt. 1995 s. 1350 uttalt følgende om profesjonsansvaret:

”Det gjelder i utgangspunktet et strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere. Likevel er det et visst spillerom før adferd som kan kritiseres, må anses som erstatningsbetingende uaktsomhet.”

Denne saken gjaldt et erstatningskrav mot et eiendomsmeglerfirma og en takstmann, men det er lagt til grunn at et tilsvarende ansvar påhviler prosjekterende. I juridisk teori er det hevdet at profesjonsansvaret ligger meget nær det objektive ansvaret, og at det er en presumsjon for at det foreligger prosjekteringsfeil dersom resultatet ikke er vellykket. Dette innebærer at det er den prosjekterende som må godtgjøre at det ikke foreligger uaktsomhet.

Ved vurderingen av om det foreligger uaktsomhet er det ingen unnskyldningsgrunn at man har liten erfaring eller manglende kompetanse på området. Tvert i mot vil det kunne anses som uaktsomt at man påtar seg et oppdrag man ikke er kompetent til å utføre på en forsvarlig måte. Andre momenter som vil kunne være relevante i vurderingen er for eksempel bransjenormer, om det dreier seg om enkeltstående avvik eller flere avvik fra kontraktsforpliktelsene, avvikets karakter og størrelse, samt om man befinner seg innenfor kjerneområdet til den prosjekterende.

Årsakssammenheng og økonomisk tap

Etter NS 8401 pkt. 13.2 første ledd kan oppdragsgiveren kreve erstattet påregnelig tap som følge av prosjekteringsfeil.

Dette innebærer at det må være årsakssammenheng mellom prosjekteringsfeilen og oppdragsgiverens tap. Oppdragsgiveren kan med andre ord ikke kreve erstattet kostnader man ville blitt pådratt selv om det ikke hadde foreligget prosjekteringsfeil. Denne problemstillingen vil kunne aktualisere seg dersom byggherrens prosjekterende prosjekterer en mangelfull løsning som er mindre kostnadskrevende å utføre enn kontraktsmessig løsning. Kontraktssummen i entreprisekontrakten vil da normalt bli lavere enn hva den ville ha vært dersom det ikke hadde foreligget en prosjekteringsfeil. Entreprenøren vil i et slikt tilfelle kunne fremme tilleggskrav overfor byggherren når det under utførelsen viser seg at den opprinnelig prosjekterte løsningen var mangelfull. Det kan i slike tilfeller hevdes at det ikke foreligger årsakssammenheng ettersom byggherren måtte betalt det samme til entreprenøren dersom den opprinnelige løsningen ikke hadde vært mangelfull. Det må imidlertid i en slik situasjon tas hensyn til at det normalt vil være dyrere å få et arbeid utført som endringsarbeid under utførelsen enn dersom arbeidet opprinnelig hadde vært priset inn i kontrakten. Slike prosjekteringsfeil vil dessuten kunne føre til forsinkelse av entreprisearbeidene og/eller at entreprenøren må forsere sine arbeider.

Videre er det kun påregnelig tap som kan kreves erstattet. Dersom tapet som følge av sin art eller størrelse er upåregnelig kan det ikke kreves erstattet.

Etter NS 8401 pkt. 13.3 tredje ledd er ansvaret dessuten begrenset til 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) for ansvar som ikke er omfattet av den prosjekterendes forsikringsplikt, og 150 ganger grunnbeløpet for ansvar som er omfattet av forsikringsplikten. Grunnbeløpet utgjør i dag kr. 88.370. Disse ansvarsbegrensningene gjelder ikke dersom tapet skyldes grov uaktsomhet eller forsett.

Reklamasjon

Etter NS 8401 pkt. 13.4 må oppdragsgiveren uten ugrunnet opphold påberope seg prosjekteringsfeil som han blir kjent med under utførelsen av oppdraget og før overtakelsen av den delen av bygget eller anlegget prosjekteringsfeilen angår. Gjør han ikke det tapes retten til å påberope seg prosjekteringsfeilen.

Etter at oppdraget er avsluttet kan oppdragsgiveren bare påberope seg prosjekteringsfeil som det reklameres for innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde oppdaget dem. Reklamasjon kan ikke fremsettes senere enn fem år etter at oppdraget er avsluttet.

Den prosjekterende kan ikke påberope seg for sen reklamasjon dersom prosjekteringsfeilen skyldes grov uaktsomhet eller forsett.