Avtalt overføring av risiko i totalentrepriser

Partene i en totalentreprise står i utgangspunktet fritt til å avtale den risikofordeling de selv ønsker. På bakgrunn av den balanse som ligger i standardvilkårene, vil imidlertid domstolene vise en viss tilbakeholdenhet med å akseptere avtalebestemmelser som sterkt avviker fra den forutsatte risikofordelingen i NS 8407.

Oslo harbor

Risikofordelingen i NS 8407

NS 8407 inneholder flere bestemmelser om risikofordelingen mellom byggherren og totalentreprenøren. Standarden legger til grunn en såkalt funksjonsfordeling, som innebærer at partene selv bærer risikoen for sine egne valg.

I en totalentreprise er det i utgangspunktet entreprenøren som har prosjekteringsansvaret, og dermed også risikoen. Det kan imidlertid avtales individuelt hvor stor del av prosjekteringen totalentreprenøren skal forestå. Byggherren kan for eksempel ønske å påta seg deler av detaljprosjekteringen for å få kontroll over løsningene i prosjektet. I tillegg vil byggherren ofte i større eller mindre grad ha foretatt prosjektering i forprosjektfasen. Løsninger som byggherren har valgt må han selv ta risikoen for, men det er ingenting i veien for at denne risikoen overføres til totalentreprenøren.  

En annen problemstilling som ofte reiser seg er hvem som har risikoen for grunnforholdene. NS 8407 deler risikoen mellom byggherren og totalentreprenøren. Totalentreprenøren har risikoen for grunnforholdene så langt som han hadde grunn til å regne med ved utarbeidelsen av tilbudet, mens byggherren bærer risikoen for forhold som totalentreprenøren ikke hadde grunn til å regne med. Selv om denne risikofordelingen har gode grunner for seg, vil det kunne være tilfeller hvor partene ønsker å regulere dette annerledes.  

Risikooverføring kan gi klarere grensesnitt og større forutsigbarhet. Totalkostnadene i prosjektet vil dessuten kunne bli avklart på et tidlig tidspunkt. Totalentreprenøren kan prise inn risikoen mot et påslag, og dermed ta en kalkulert risiko.

Tolkning av risikooverføringsklausuler

Det følger av protokollen til NS 8407 at risikooverføring er en unntaksregel som ”kun skal benyttes i tilfeller hvor totalentreprenøren vil ha mulighet til å håndtere den risikoen han påtar seg”. Protokollen er imidlertid ikke en del av de vedtatte kontraktsbestemmelsene, og den individuelle kontrakten vil ikke bli ugyldig selv om partene fraviker rammene i protokollen.

Partene står med andre ord i utgangspunktet fritt til å avtale seg bort fra den normale funksjonsfordelingen i NS 8407. Dette forutsetter imidlertid at avtalen er klar og tydelig, og at det ikke kan reises tvil om hvilken risiko totalentreprenøren har påtatt seg.

Dersom risikoen er klart avgrenset i avtalen, skal det mye til for at en slik regulering skal kunne settes til side eller tolkes innskrenkende av domstolene. Dersom avtalens regulering er ubalansert og/eller lite rimelig, vil imidlertid terskelen være lavere. Domstolene vektlegger også totalentreprenørens mulighet for overveielse, og synbarheten både ved den aktuelle risikoen og partenes forutsetninger.

Begrensninger i rekkevidden av overført risiko

Det følger av NS 8407 punkt 23.2 (1) at totalentreprenøren ikke bærer risikoen for at grunnforholdene er ”vesentlig” dårligere enn det han hadde grunn til å regne med, selv om det er avtalt at totalentreprenøren har risikoen for forhold ved grunnen. Bestemmelsen setter med andre ord grenser for rekkevidden av den overførte risiko.  

Vesentlighetsbegrensningen i NS 8407 er i tråd med det som tidligere er lagt til grunn i rettspraksis og teori om bristende forutsetninger, og vil derfor også kunne få betydning for kontrakter som er regulert av eldre standarder. Forutsetningslæren vil imidlertid være av mindre betydning dersom et konkret risikospørsmål er klart regulert i kontrakten mellom partene.

Det følger videre av punkt 23.2 (2) at selv om partene har inngått en avtale om risikoplassering for grunnforholdene, vil byggherren fortsatt ha risikoen for forhold som skyldes at han har gitt totalentreprenøren uriktige, mangelfulle eller ufullstendige opplysninger. En lignende begrensning er inntatt i punkt 24.2 for avtaler om overføring av prosjekteringsrisiko.

At byggherren bærer risikoen for uriktige opplysninger samsvarer med det alminnelige prinsippet om at man ikke kan fraskrive seg ansvaret for betydningsfulle kontraktsbrudd. Selv om en tilsvarende regel ikke er inntatt i eldre standarder, må det derfor også i slike kontraktsforhold skilles mellom risikooverføring og ansvarsfraskrivelse.

Bestemmelsene i NS 8407 om overføring av risiko kan gi inntrykk av at det ikke er adgang til å avtale at totalentreprenøren skal overta risiko ut over disse grensene. Partene står imidlertid fritt til å avtale seg bort også fra disse bestemmelsene, og avtalen vil stå seg såfremt den fremstår som tilstrekkelig klar og tydelig.