Dersom du har verdier i næringsvirksomhet som du kan holde utenfor likedeling ved separasjon og skilsmisse, bør du ta ut markedsmessig lønn. Hvis ikke risikerer du at skjevdelingskravet kan være tapt.
Høyesterett avsa 10. september 2020 dom i sak som gjaldt krav om skjevdeling av verdier i næringsvirksomhet. Høyesterett drøftet om aksjonærektefellen må ta ut markedsmessig lønn for det arbeidet vedkommende har utført som ansatt i aksjeselskapet i løpet av ekteskapet.
I forbindelse med det økonomiske oppgjøret ved separasjon og skilsmisse, skal begge ektefellers nettoverdier likedeles. Likedeling er selve poenget med felleseie. Unntatt fra likedeling er den beholdne verdi av midler som en ektefelle hadde ved ekteskapsinngåelsen, eller som i løpet av ekteskapet er mottatt i gave eller arv fra andre enn ektefellen. Disse verdiene kan kreves skjevdelt, og skjevdelingsregelen er altså et unntak fra hovedregelen om likedeling.
Det er den ektefelle som krever verdier skjevdelt som må bevise at vilkårene for skjevdeling er oppfylt, og kravet til bevis er strengt.
Aksjonærektefellen – mannen – var ved ekteskapsinngåelsen en av flere aksjonærer i et aksjeselskap. Det var gjennom selskapet han utøvde sin næringsvirksomhet. Høyesterett fant det bevist at han videreførte virksomheten i to andre aksjeselskaper, som han var med på å stifte etter ekteskapsinngåelsen.
Til tross for at aksjeverdier var videreført fra ekteskapsinngåelsen, uttalte Høyesterett at grunnlaget for mannens skjevdelingskrav var skjørt. Høyesterett fant det nemlig uklart om aksjene på ekteskapstidspunktet hadde noen verdi ut over det som var knyttet til mannens personlige goodwill.
Høyesterett tok videre utgangspunkt i at verdier som er skapt i løpet av ekteskapet ikke kan skjevdeles, og uttalte:
«Siden lønn er likedelingsmidler, må manglende uttak av markedsmessig lønn behandles på samme måte som innskudd av andre likedelingsmidler i selskapet.»
På bakgrunn av bevisene i saken uttalte Høyesterett at mannen i løpet av ekteskapet ikke hadde mottatt markedsmessig lønn for sitt arbeid i selskapet. Konklusjonen ble derfor at det forelå uklarhet i forholdet mellom aksjeselskapets midler og mannens lønnsuttak, og derfor kunne mannens skjevdelingskrav ikke føre frem. Mannens aksjer i aksjeselskapet var altså et formuesgode som skulle likedeles på ektefelleskiftet.
Ekteskapslovens skjevdelingsbestemmelse leder til mange tvister for domstolene i forbindelse med økonomiske oppgjør ved separasjon og skilsmisse. I forbindelse med at en ektefelle krever å kunne skjevdele verdier som knytter seg til næringsvirksomhet, er det ofte nødvendig å foreta en analyse av det vi kaller verdistrømmene i næringsvirksomheten i løpet av ekteskapet: Betydningen av alle kapitaltilførsler til selskapet, organisasjonsendringer (fisjon, fusjon mv.), ombytninger av verdier (for eksempel salg av aksjer og kjøp av nye) osv. som har funnet sted i løpet av ekteskapet, vil da bli vurdert opp mot lovens skjevdelingsbestemmelse.
Slike tvister er ofte tid- og kostnadskrevende, og det kan være vanskelig å forutsi utfallet. Det å bestemme om verdiskapning i et selskap skyldes aksjonærektefellens arbeidsinnsats, eller om verdiskapningen skyldes de opprinnelige selskapsverdier, er også utfordrende.
I lys av Høyesteretts siste avklaring om skjevdeling av næringsvirksomhet, vil vi råde ektefeller med verdier innen næringsvirksomhet å ta ut markedsmessig lønn.
Men, spørsmålet om markedsmessig lønn vil sjelden alene være avgjørende. Skal en ektefelle med verdier innen næringsvirksomhet være noenlunde trygg på å kunne beholde verdien og videreføre virksomheten i forbindelse med et samlivsbrudd, bør selskapsverdien sikres ved å opprette ektepakt med avtale om særeie.
Dette innlegget ble publisert i Finansavisen 19. februar 2021