Det er lang tradisjon for at virksomheter utleverer opplysninger om ansattes lønn til fagforeninger i forbindelse med lønnsoppgjøret. Åpenhet om de ansattes lønninger er viktig for fagforeningenes arbeid med å påse at tariffavtalen blir fulgt, og er et virkemiddel som kan avdekke diskriminering eller annen ubegrunnet forskjellsbehandling mellom grupper av ansatte.
Diskusjonen om personvernsaspektene ved denne utleveringen har allerede pågått i flere tiår, men Arbeidsretten har i flere tilfeller kommet til at utlevering av lønnsopplysninger som bygger på tariffavtale er tillatt. Dette framkommer i Arbeidsrettens dommer ARD-2008-256, ARD-2011-32, ARD-2011-33 og ARD-2013-29.
Etter at EUs personvernforordning (GDPR) trådte i kraft har enkelte virksomheter igjen blitt usikre på om de har lov til å fortsette denne praksisen, og i så fall hva som skal være det rettslige grunnlaget for en slik utlevering av personopplysninger om de ansatte. Dette har både sammenheng med at det nye regelverket setter strenge krav til virksomheters behandling av personopplysninger, men like mye at Datatilsynet etter det nye regelverket har fått adgang til å fastsette svært høye overtredelsesgebyrer for brudd på personvernlovgivningen.
LO og NHO har sammen bedt Justisdepartementet om å vurdere en lovendring som skal slå fast at plikter som følger av tariffavtale skal regnes som et supplerende rettsgrunnlag som kan danne grunnlag for behandling av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c. Datatilsynet har på departementets forespørsel foretatt en vurdering der tilsynet skriver at tariffavtale i dag sannsynligvis ikke kan tjene som slikt supplerende rettsgrunnlag. Tilsynet har imidlertid stilt seg positiv til en endring i personopplysningloven som kan gi tariffavtaler en slik virkningen.
For at bestemmelser i tariffavtaler skal kunne utgjøre et supplerende rettsgrunnlag som behandling av personopplysninger kan bygge på, holder det ikke med en endring av personopplysningsloven. Det stilles også krav til den aktuelle tariffbestemmelsen, og disse følger av personvernforordningen artikkel 6 nr. 3. Formålet med behandlingen må være fastsatt i tariffavtalen, og den aktuelle bestemmelsen må oppfylle et mål i allmennhetens interesse, samt stå i et rimelig forhold til det berettigede målet som ønskes oppnådd.
Dersom en lovendring står på trappene slik at arbeidsgivere og organisasjonene i arbeidslivet snart kan bygge direkte på tariffavtale når de skal behandle personopplysninger, blir det viktig å sikre at tariffavtalene i tilstrekkelig grad oppfyller disse kravene. Formålet må komme tydelig fram, og behandlingen av arbeidstakeres personopplysninger må være forholdsmessig og ikke unødig inngripende. Hvis ikke risikerer arbeidsgivere å havne i en situasjon der oppfyllelse av tariffavtalen skjer gjennom brudd på personvernregelverket.
