Et av de mest misvisende og misforståtte juridiske begrepene vi har i Norge, er begrepet felleseie. At et ektepar har felleseie betyr – i motsetning til begrepet sameie – ikke at de eier noe sammen. Så lenge ektefellene forblir gift, har begrepet felleseie likevel ikke så stor praktisk betydning. Ved separasjon og skilsmisse skal det imidlertid foretas et økonomisk oppgjør. Om ektefellene har felleseie skal ektefellenes verdier som utgangspunkt deles likt. Det samme gjelder gjelden hver av partene har. Begrepet felleseie har altså betydning for det økonomiske oppgjøret ved separasjon og skilsmisse. Dette oppgjøret kaller vi gjerne felleseieskifte.
Ekteskapsloven har regler som gir ektefellene rett til å holde verdier utenfor delingen, såkalt skjevdeling. Det betyr at verdier som ikke er skapt i løpet av ekteskapet, typisk verdier man hadde før man giftet seg eller har mottatt som arv eller gave i løpet av ekteskapet, ikke skal deles. I praksis har svært mange ektefeller slike verdier som ikke skal deles. Skjevdelingsretten kan være komplisert å kartlegge.
Våre advokater har god kompetanse på de kompliserte reglene om økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd og skilsmisse. Vi bistår blant annet med rådgivning og informasjon om hvordan eiendeler, formue og gjeld skal fordeles. Vi har også lang erfaring med forhandlinger om skifteoppgjøret.
Målet er alltid å hjelpe partene til enighet, men i tilfeller hvor det er nødvendig fører vi saken for retten om nødvendig.
Formuesforhold
Ekteskap har vidtrekkende økonomiske konsekvenser for ektefellene. Dette gjelder både om ekteskapet varer «livet ut» eller det oppløses ved separasjon/skilsmisse. Mange problemer kan unngås gjennom konkret og individuell bistand. Våre advokater bistår både med rådgivning knyttet til det økonomiske forholdet mellom ektefeller og samboere, samt med opprettelse av ektepakter og samboeravtaler.
Samboeroppgjør
Ved brudd deler samboerne sine eiendeler ut fra hvem som er eier. Ofte har de en samboerkontrakt der de har avtalt hvem som eier hva. Hvis de ikke har avtalt noe annet, er utgangspunktet at det er den av samboerne som har anskaffet og betalt for eiendelen som er eier.
Dersom eiendelen er finansiert med lån, er det den som er ansvarlig for lånet som eier eiendelen lånet har finansiert.
I noen tilfeller har en samboer indirekte betalt for en eiendel, f.eks ved å betale mer enn sin andel av forbruksutgiftene og derved gjort det mulig for den andre å betale lån.
Det kan også i enkelte tilfelle være grunnlag for at en samboer gis et økonomisk vederlag, dersom vedkommende har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, f.eks ved å ta vare på felles barn og arbeid i hjemmet.
Noen samboeroppgjør er enkle, mens andre reiser kompliserte spørsmål. Det finnes ikke per i dag noen egen lov for samboere. Enkelte spørsmål er regulert i lov om husstandsfellesskap, som bl. a regulerer rett til å overta felles bolig etter endt samliv.
Skifteoppgjør ved separasjon/skilsmisse
Ved separasjon eller skilsmisse skal det normalt skje en fordeling av eiendeler og gjeld mellom ektefellene. Ofte kan det dreie seg om kompliserte faktiske forhold knyttet til verdsettelse av eiendommer og forretningsvirksomhet, aksjer og verdipapirer. Ulike typer gjeld skal hensyntas og fordelingsnøklene mellom partene skal baseres på det formuesforholdet partene har. Noen skifteoppgjør er enkle, noen kan være svært kompliserte.
Kontaktpersoner
