Baserer seg på RMEs forslag, men med noen endringer
Endringene er i stor grad basert på et forslag som Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har sendt på høring og på resultatet av høringen. Endringene trer i kraft 1. januar 2021, med enkelte overgangsregler.
Departementet har i tidligere sendt på høring et forslag om unntak fra kravet om funksjonelt skille for nettforetak med færre enn 10 000 nettkunder. Høringsfristen for det forslaget var 1. juli 2020.
Krav til hvem som kan sitte i ledelsen i energiselskaper
Ett av kravene det har vært størst debatt rundt er i hvilken grad personer i konsernledelsen kan delta i ledelsen i nettselskapet. I RME sitt opprinnelige forslag, som ble sendt på høring den 28. juni 2019, var det krav om at «personer med ledende stilling i et nettselskap kan ikke ha ledende stilling i morselskap eller kontrollerende eier». Det var dog foreslått et unntak som sa at dersom morselskapet eller kontrollerende eier kun «forestår overordnet eierstyring og administrative fellestjenester» kunne styremedlemmer være styremedlemmer i begge selskaper, så lenge de ikke hadde et flertall.
Dette forslaget skapte stort engasjement i bransjen, og i sitt forslag til departementet 18. februar 2020 åpnet RME opp for at også «andre ansatte enn daglig leder» i morselskapet eller kontrollerende eier, kunne være styremedlem i nettselskapet.
Regjeringen har i forskriften vedtatt mindre inngripende regler om ledelsen i nettselskaper enn det som fremgikk fra RMEs forslag, men en strammer inn overfor andre selskaper i konsernet. Formuleringen i forskriften er nå slik:
«Styreleder, styremedlem, daglig leder eller andre ansatte med reell beslutningsmyndighet i et nettselskap som inngår i et integrert foretak, kan ikke delta i ledelsen i et foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket. Daglig leder i et nettselskap kan ikke være daglig leder i dets morselskap eller kontrollerende eier.»
Dette betyr at personer i ledelsen kan inngå i konsernledelsen, men de kan ikke delta i ledelsen av et søsterforetak. Det betyr at et morselskap/konsernledelsen ikke kan drive med annen virksomhet enn overordnet eierstyring og administrative fellestjenester. En person i ledelsen i nettselskapet kan da være i ledelsen i konsernet eller konsernstyret, men kan ikke delta i ledelsen eller styret i f.eks. produksjonsselskapet, eller bredbåndselskapet.
Restriksjoner i salg av egen kapasitet, samarbeid om felles driftssentral og markedsføring og kommunikasjon
Forskriften inneholder et generelt forbud for nettselskaper mot å selge egen kapasitet. Forskriften gir unntak for dette forbudet i fire ulike tilfeller; salg eller utleie av overskuddskapasitet i et begrenset omfang, salg av fiberkapasitet engros, ved ekstraordinære beredskapssituasjoner og salg av driftssentraltjenester til kraftprodusenter og foretak som driver med fjernvarmevirksomhet. Forskriften er her sammenfallende med RMEs forslag.
Forskriften regulerer også i hvilken grad et nettselskap kan samarbeide med andre om driftssentral. Bestemmelsen må ses i sammenheng med restriksjonen om salg av egenkapasitet som omtalt over. Det tillates at nettselskap og foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet kan samarbeide om felles driftssentral og øvrig driftskontrollsystem.
Det er krav om at ved slikt samarbeid er det nettselskapet som skal ha ansvar for anskaffelse, utvikling og drift av driftskontrollsystemet og andre relevante informasjonssystem, samt tildeling av rettigheter i disse. I mange energikonsern i dag er IT-sjef og IKT-sikkerhetsansvarlig tilknyttet konsernet. Det må derfor vurderes om dette er stillinger som eventuelt skal flyttes til nettselskapet.
For eksisterende felles driftssentraler som er organisert slik at de ikke vil tilfredsstille de nye kravene, foreslås det en overgangsordning frem til 1. januar 2022, for nettselskaper som må gjennomføre større endringer i eksisterende driftssentraler for å oppfylle de nye kravene.
Forskriften inneholder også et nytt krav om at nettselskap i sin markedsføring og kommunikasjon skal skille seg klart fra kraftleverandører og fra foretak i det integrerte foretaket som nettselskapet er en del av. Blant annet skal nettselskapets foretaksnavn, andre forretningskjennetegn og varemerke utformes slik at nettselskapet skiller seg klart fra kraftleverandører og fra andre foretak i det integrerte foretaket. Det er altså valgfritt om det er nettselskapet eller andre deler av konsernet som skal skifte navn og logo, men allerede i dag ser vi at de fleste konsern velger å endre navn og logo på nettselskapet. Også dette kravet gis det frist til 1. januar 2022 å innrette seg etter.
