INNLEDNING
Regjeringen la i dag frem forslag til statsbudsjett for 2020. I det følgende kommenteres enkelte av de mest sentrale endringene i skatte- og avgiftsreglene for næringsdrivende.
AVVIKLING AV 350-KRONERSGRENSEN
Regjeringen foreslår:
- å avvikle dagens fritak for merverdiavgift og særavgifter ved innførsel av varer med verdi under kr 350, og
- at ansvaret for å beregne og betale merverdiavgift legges på den utenlandske selgeren eller formidleren.
Endringen er ment å bedre konkurransevilkårene for norske butikker. For å gjøre oppkrevingen av merverdiavgift effektivt, legger Regjeringen opp til å utvide den forenklende registrerings- og rapporteringsordningen til å gjelde utenlandske tilbydere av varer med verdi opp til kr 3000. Det er foreslått at enkelte varer ikke skal omfattes av den forenklende ordningen.
Regjeringen foreslår i tillegg:
- å øke tollfritaket fra dagens kr 350 til kr 3000 for sendinger som omfattes av den forenklende ordningen for tilbydere.
Det tas sikte på at den forenklende ordningen kan tre i kraft 1. april 2020. For varer som ikke omfattes av den forenklede ordningen og som omfattes av gjeldende fritak for varer med verdi under kr 350, foreslår regjeringen at fritakene oppheves fra 1. januar 2020.
UTVIDELSE AV OPSJONSBESKATNINGSORDNINGEN FOR SMÅ OPPSTARTSSELSKAPER
Regjeringen fremmer forslag om:
- at maksimalt antall ansatte i selskapene i opsjonsordningen for små oppstartsselskaper økes fra 10 til 12, og
- at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra kr 500 000 til kr 1 million.
Departementet legger til grunn at endringene vil gjelde tidligst fra 1. januar 2020, avhengig av når endringen blir godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
Videre tar departementet sikte på å sende ut på høring et forslag til en enkel rapporteringsplikt for bruken av ordningen. Det antas at en eventuell rapporteringsordning først vil gjelde fra og med inntektsåret 2021.
OPPHEVELSE AV DEN SÆRSKILTE VERDSETTELSESREGELEN FOR NYSTIFTEDE SELSKAP
Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskap. Dersom forslaget blir vedtatt vil dette innebære at ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskap i Norge skal verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Endringen vil dermed innebære at aksjene i nystiftede selskap ikke lenger skal verdsettes til summen av aksjenes pålydende (dvs. aksjekapitalen fordelt på antall aksjer) og overkurs.
Forslaget utgjør en innstramming i regelverket for formuesverdsettelse ved nystiftede selskaper. Det er foreslått at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.
ENDRINGER I SKATTEFUNN-ORDNINGEN
Skattefunnordningen gir bedrifter skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU) for alle prosjekter som tilfredsstiller kravene til ordningen i skatteloven. Fradraget er et fradrag direkte i skatt og trygdeavgift for en prosentvis del av kostnader til FoU-prosjekter. Fradraget kommer i tillegg til fradrag for faktiske kostnader i alminnelig inntekt. Overstiger skattefradraget summen av skatt hos den skattepliktige, blir det overskytende utbetalt.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet endringer i ordningen. Forslaget går ut på:
- å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra 600 til 700 kroner,
- at denne satsen også skal gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående,
- å begrense fradragsretten til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra land som Norge har skatteavtale med,
- og at fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt 25 mill. kroner per skattepliktig og at fradragsprosenten settes til 19 pst. for alle bedrifter – uansett størrelse.
Videre foreslås det:
- å innføre et krav om løpende signatur fra FoU-medarbeider og prosjektansvarlig på timelister knyttet til prosjektet og
- at det må fremlegges prosjektregnskap ved kjøp av FoU fra underleverandører.
Det er foreslått at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.
JUSTERINGER I RENTEBEGRENSINGSREGELEN
Rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41 ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2019 til å også avskjære renter på lån til uavhengig part for selskap i konsern. Det ble også innført en balansebasert unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Den tidligere EBITDA-regelen mellom nærstående er videreført for selskap utenfor konsern. EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder også på nærmere vilkår for selskap i konsern med lån til nærstående utenfor konsernet.
Regjeringen foreslår i hovedsak:
- at «selskap mv. i konsern» i skatteloven § 6-41 skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt,
- at selskap i konsern som er et overtakende selskap i en fusjon i inntektståret ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå,
- å presisere at EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner.
Endringene foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra inntektsåret 2019.
KILDESKATT PÅ RENTER OG ROYALTY
Under budsjettets omtalesaker varsler departementet at det tas sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2019 og å fremme et lovforslag i 2020. Departementet har tidligere varslet at det arbeides med et høringsnotat, og det går frem at utredningen har tatt lengre tid enn ventet. Vi vil følge denne saken og komme tilbake med en nærmere gjennomgang av høringsnotatet når dette foreligger.