EU-domstolen avsa den 13. mars 2025 dom i sak C-247/23 (Deldits). Saken gjaldt tolkning av GDPR artikkel 16 og spørsmål om transpersoners rett til å få rettet opplysninger om kjønn i offentlige registre, samt hvilke krav som kan stilles til dokumentasjon i slike tilfeller.
Bakgrunn for saken
Saken omhandlet en iransk statsborger, VP, som på bakgrunn av sin identitet som transperson hadde fått flyktningstatus i Ungarn i 2014. Til støtte for sin søknad om flyktningstatus hadde VP lagt frem legeerklæringer hvor det fremgikk at VP hadde en mannlig kjønnsidentitet, men var født som kvinne. Etter at VPs flyktningstatus ble anerkjent, ble VP likevel registrert som kvinne i asylregisteret.
Ungarsk lovgivning har ingen prosedyre for endring av juridisk kjønn. VP hjemlet derfor sitt krav om endring av kjønn i asylregisteret i GDPR artikkel 16, som etablerer en rett til å få uriktige personopplysninger om seg selv rettet. Asylmyndigheten avslo imidlertid forespørselen med den begrunnelsen at VP ikke hadde godtgjort at han hadde gjennomført kjønnsbekreftende kirurgi og at de fremlagte legeerklæringene kun bekreftet VPs identitet som transperson.
Ungarns manglende prosedyrer for endring av juridisk kjønn og asylmyndighetens beslutning om å avslå forespørselen om retting av personopplysningene førte til at VP anla sak med påstand om at asylmyndigheten måtte omgjøre sin avgjørelse.
I forbindelse med VPs søksmål stilte førsteinstansdomstolen i Ungarn tre spørsmål til EU-domstolen for en prejudisiell avgjørelse:
- Pålegger GDPR artikkel 16 nasjonale myndigheter, som fører offentlige registre, en plikt til å rette opplysninger om en persons kjønn når disse opplysningene er uriktige i henhold til prinsippet om riktighet i GDPR artikkel 5, stk. 1, bokstav d?
- Hvis ja, skal GDPR artikkel 16 tolkes slik at personen som ber om retting av opplysninger om sitt kjønn, må fremlegge dokumentasjon som begrunner forespørselen om retting?
- I så fall, skal GDPR artikkel 16 tolkes slik at personen som fremsetter forespørselen om retting av opplysninger om sitt kjønn, må bevise at vedkommende har gjennomgått kjønnsbekreftende kirurgi?
EU-domstolens vurderinger
I det første spørsmålet konkluderte domstolen med at GDPR artikkel 16 pålegger nasjonale myndigheter å rette opplysninger om kjønn i offentlige registre dersom de er uriktige i henhold til prinsippet om riktighet i GDPR artikkel 5, nr. 1, bokstav d.
Domstolen understreket at prinsippet om riktighet innebærer at personopplysninger skal være korrekte og oppdaterte i samsvar med formålet for behandlingen. I denne saken var formålet med opplysningene i asylregisteret å identifisere individet, og derfor måtte opplysningene gjenspeile den levde kjønnsidentiteten, ikke nødvendigvis fødselskjønnet.
Videre påpekte domstolen at selv om medlemsstater har kompetanse til å regulere juridisk anerkjennelse av kjønnsskifte, må de overholde EU-retten. En nasjonal lovgivning som hindrer en transperson i å utøve en rettighet beskyttet av EU-retten, anses uforenlig med EU-retten.
I det andre og tredje spørsmålet konkluderte domstolen med at myndighetene kan kreve relevant og tilstrekkelig dokumentasjon for å vurdere om opplysningene i registrene er uriktige, men påpekte samtidig at slike krav om dokumentasjon må være rimelige. En medlemsstat kan ikke gjøre utøvelsen av retten til å rette en personopplysning betinget av at det legges frem bevis for kjønnsbekreftende kirurgi, i alle fall ikke gjennom ren administrativ praksis.
Domstolen viste til at eventuell begrensing i retten til retting av personopplysninger må være i samsvar med GDPR artikkel 23, som blant annet innebærer at begrensingene må følge av nasjonal lovgivning. Videre viste domstolen til at den ungarske asylmyndighetens praksis med å kreve bevis for gjennomført kjønnsbekreftende kirurgi krenket de grunnleggende rettighetene til personlig integritet og respekt for privatliv, som både er beskyttet av EU-Charteret artikkel 3 og 7 og EMK artikkel 8.
Domstolen understreket også at et krav om å bevise en gjennomført kjønnsbekreftende kirurgi, uansett ikke er nødvendig eller forholdsmessig for å sikre påliteligheten og sammenhengen i et offentlig register som asylregisteret.
Dommen inneholder uttalelser som utdyper innholdet i «retten til å rette», både om hva det vil si at en opplysning er uriktig og dermed kan rettes, samt at kravene som stilles til dokumentasjon må være nødvendig og forholdsmessig. I tillegg viser dommen hvordan personvernreglene, som er en operasjonalisering av retten til privatliv som gis vern både i de Europeiske menneskerettighetene og EUs charter om grunnleggende rettigheter, kan få konkret betydning for utsatte grupper.
