EUs Clean Industrial Deal – et nytt rammeverk for industriell bærekraft

Hovedpunkter i Clean Industrial Deal

Clean Industrial Deal er en del av EUs videreføring av European Green Deal og tar sikte på å kombinere bærekraft med konkurransekraft. Forslaget bygger på tre hovedelementer:

• Ren industri: EU-Kommisjonen ønsker å gi medlemslandene større frihet til å gi statsstøtte til grønn teknologi, særlig i sektorer med høy energibelastning som stål, sement og kjemisk industri. Målet er å gjøre det mer lønnsomt for bedrifter å investere i utslippskutt, elektrifisering og karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS). I tillegg foreslår EU-Kommisjonen tiltak for å styrke det europeiske markedet for grønne produkter, blant annet ved å bruke offentlige innkjøp til å øke etterspørselen etter klimavennlige alternativer.
• Rimeligere energi: For å redusere energikostnadene ønsker EU-Kommisjonen å senke skatter og avgifter på strøm og samtidig forbedre rammevilkårene for fornybar energi. Tiltakene inkluderer insentiver for bedrifter til å inngå langsiktige kraftavtaler, samt investeringer i strømnettet for å bedre energiflyten mellom medlemslandene.
• Forenkling av byråkrati: EU-kommisjonen foreslår forenklinger i regelverket for bærekraftsrapportering og due diligence-forpliktelser. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) skal forenkles, blant annet ved å heve terskelen for hvilke selskaper som omfattes av kravene, slik at færre bedrifter blir rapporteringspliktige. Samtidig legges det opp til justeringer i Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD), der kravene til overvåkning av verdikjeder og rapportering reduseres for å lette byrden på næringslivet.

Bakgrunnen for forslaget

EUs industri står overfor utfordringer med høye energipriser, skjerpet global konkurranse og stadig strengere krav til utslippsreduksjoner. Geopolitiske spenninger, som krigen i Ukraina, har bidratt til økte energikostnader, og global økonomisk usikkerhet forsterker konkurransen på verdensmarkedet. Ifølge EU-Kommisjonen er Clean Industrial Deal et nødvendig tiltak for å bøte på disse utfordringene. Initiativet skal bidra til å redusere Europas avhengighet av fossile brensler, styrke industriens konkurransekraft og fremme innovasjon og investeringer i ren teknologi. EU-Kommisjonen peker også på at høye energikostnader har gjort det vanskeligere for europeiske selskaper å konkurrere internasjonalt, og at det er behov for mer forutsigbare rammevilkår som kan legge til rette for grønn omstilling og økonomisk vekst.

Veien videre – hva skjer fremover?

Clean Industrial Deal er foreløpig kun et forslag fra Kommisjonen. For at det skal tre i kraft, må det behandles og godkjennes av Europaparlamentet og Ministerrådet. Blant de viktigste oppfølgingene er mulige endringer i statsstøttereglene, som kan gi medlemslandene større handlingsrom til å støtte grønn industri. Den europeiske investeringsbanken (EIB) forventes også å spille en sentral rolle i finansieringen av grønne prosjekter. I tillegg er det ventet tiltak for å redusere energikostnader, blant annet gjennom oppfordringer til medlemslandene om å senke skatter og avgifter på elektrisitet, samt tilrettelegging for langsiktige kraftavtaler og investeringer i strømnettet.

Praktiske konsekvenser for Norge

Selv om Clean Industrial Deal primært er rettet mot EUs medlemsland, kan flere av tiltakene også få betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Endringer i statsstøttereglene kan gi norske myndigheter større fleksibilitet til å støtte grønn industri, for eksempel ved at søknadsprosesser til ESA forenkles og saksbehandlingstiden reduseres. Det gjenstår imidlertid å se hvordan reglene vil bli implementert og hvilke politiske prosesser som vil utspille seg.

Hjort følger utviklingen i EU tett for å sikre at våre klienter er best mulig rustet for fremtidige endringer.