Departementet har i sitt forslag lagt vekt på å fastholde dagens geografiske virkeområde, markagrensa, som er fastsatt direkte i loven. Det ser ut til å få bred støtte under høringsinnspillene, men vi minner om at revisjonen som nå gjøres også er en mulighet for tilpasninger av den lovbestemte grensen. Grensen skal først ha blitt trukket opp så tidlig som i 1986, selv om selve loven først kom på plass i 2009. Å gjøre en eventuell nødvendig tilpasning gjennom lovendring kan derfor også avlaste et eventuelt behov for de mindre justeringene som loven gir anledning til å gjøre gjennom forskrift.
Klargjøring av byggeforbudet
Målet med revisjonen er ifølge departementet at loven skal bli enklere å forstå og bruke. En av de mest positive sidene ved de foreslåtte endringene er derfor klargjøring av innholdet i byggeforbudet, herunder hvilke unntak som skal gjelde, samt hvordan ulike sakstyper skal behandles.
Departementet opplyser om at det er 4600 helårs- eller fritidsboliger i marka. Forslaget om at mindre byggetiltak på og ved eksisterende bygg kan gjennomføres uten søknad etter markaloven, berømmes av hytteeierne som minner om at hyttene er en del av friluftslivet i marka. Endringene vil kunne gjøre det enklere å holde boligmassen vedlike uten at det går utover lovens formål.
Lovfesting av tiltak
Ved å lovfeste flere tiltak som Stortinget tidligere har ment at kommunale planer kunne åpne for, som begrenset spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Sørkedalen og Maridalen, utfartsparkeringer og overnattings- og serveringssteder, tror vi det kan bli enklere for både kommuner og brukere å navigere i regelverket. Etter vår oppfatning vil denne opprydningen også kunne bidra til å fremme friluftsliv og naturopplevelser, i tråd med lovens formål.
Tiltak som kommunale planer åpner for, vil etter forslaget fortsatt ha behov for særskilt tillatelse etter markaloven. Tillatelsene skal grunngis, og det skal ikke lengre være noen vilkår for å gi tillatelse. På denne måten ser også kommunens arealmyndighet ut til å bli styrket innenfor markas grenser, men på den annen side vil ikke kommunens endelige planvedtak få rettsvirkning uten departementets stadfesting. Det skal sikre at det ikke vedtas planer som er i strid med markalovens formål og bidra til en enhetlig praksis.
Bygge- og anleggstiltak i landbruket ut av markalovens virkeområde?
Til slutt syns vi det er positivt at departementet ba om innspill for å finne den beste løsningen for bygge- og anleggstiltak i landbruket. Landbruket er også en viktig del av markas identitet, og en mulighet for at bygge- og anleggstiltak i landbruket tas ut av markalovens virkeområde slik det også er foreslått for konsesjonspliktige energitiltak, kan bidra til å styrke både landbruket og markalovens formål. At det i noen tilfeller kan være reguleringsplikt for landbruksveier krever ellers ikke endringer i markaloven. Der det er reguleringsplikt for landbruksveier, vil disse bli behandlet på samme måte etter markaloven som andre tiltak det er reguleringsplikt for.
