Arvefordelingen etter lovens ordning eller testament
Arveloven av 2019 regulerer fordeling av arv mellom avdødes arvinger. Arven fordeles mellom ektefelle og barn («livsarvinger»), og hvis avdøde ikke etterlater seg dette, øvrige slektninger etter nærmere bestemmelser.
Testator kan lage testament og bestemme annen fordeling, men må være oppmerksom på at ektefelle- og barns arverettigheter er gitt en særlig beskyttelse i loven. Dette gjelder i noen grad også samboere som man måtte vente eller har/har hatt barn med. Har man hverken ektefelle eller barn, står man helt fritt til ved testament å bestemme hvordan arven du etterlater deg skal fordeles.
Arv til ektefelle
Ektefellen har en sterk posisjon i norsk arverett. Dersom man etterlater seg barn, har ektefellen rett til en fjerdedel av arven din. Dersom man ikke har barn, men foreldre eller søsken, har ektefellen rett til halvparten av arven, resterende går foreldre, eller hvis de er gått bort, til søsken, eller søskens barn/barnebarn. Foreligger ingen slike slektninger, vil ektefellen være enearving.
Ektefellen har som et minimum rett til minstearv, som tilsvarer fire ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), ca NOK 500 000 når avdøde etterlater seg barn, og ellers seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, ca NOK 750 000. Dette er en førsterett ektefellen er gitt, på bekostning av alle øvrige arvinger.
Ektefellearven innskrenker testasjonsfriheten. Imidlertid er det anledning til (ved testament) å begrense ektefellearven til minstearven, men det er et vilkår i loven at ektefellen gjøres kjent med dette.
Samboers arv
Samboere har i utgangspunktet ikke automatisk arverett etter hverandre i Norge, slik ektefeller har. Hvis samboerne har, har hatt eller venter felles barn, har den gjenlevende samboeren en begrenset arverett etter arveloven, tilsvarende fire ganger grunnbeløpet i folketrygden, ca NOK 500 000. Det betyr at dersom en samboer ønsker at den andre skal arve utover dette, må det spesifiseres i et testament. Har man barn, vil reglene om pliktdelsarv, begrense hvor mye man kan testamentere til samboeren.
Pliktdelsarv
Pliktdelsarv er en del av arven som avdødes barn, eller deres etterkommere om de selv har gått bort, har krav på, og denne retten går foran alt, også det man måtte bestemme ved testament, (men har prioritet bak ektefellens minstearv, som gjennomgått over).
Pliktdelsarven utgjør to tredjedeler av det avdøde etterlater seg, men er begrenset til en viss sum per barn (for tiden 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, ca NOK 1 850 000).
Pliktdelsarven innskrenker altså adgangen til å testamentere.
Testament
Så langt eventuell ektefelle og barn er hensyntatt som angitt over, har man anledning til å bestemme annen fordeling enn det som følger av loven. Har man ikke ektefelle eller barn, har man full testasjonsfrihet. Arveloven har regler for hvordan testament gyldig opprettes. Det anbefales at testamentet lagres hos domstolen.
Dersom du ikke etterlater deg testament – arvegangsklassene
Den norske arveloven opererer med arvegangsklasser, som bestemmer rekkefølgen på hvem som arver når man ikke etterlater seg testament. Reglene må suppleres for ektefellearven.
Avdødes barn, eventuelt deres etterkommere, utgjør den første arvegangsklassen. Barna arver likt, og dersom et barn er gått bort, trer dets barn inn i dets sted og deler den delen av arven som ville tilfalt forelderen. Foreligger det arvinger i første arvegangsklasse, faller arverett etter øvrige klasser bort.
Andre arvegangsklasse er kun aktuell dersom det ikke er arvinger i første arveklasse, og består av avdødes foreldre, eventuelt deres etterkommere, altså avdødes søsken, eventuelt deres barn (avdødes nevøer og nieser). Hvis begge foreldrene er i live, deler de arven likt. Hvis en eller begge av dine foreldre er gått bort, går vedkommendes andel til dine søsken eller søskens etterkommere.
Tredje arvegangsklasse er kun aktuell dersom det ikke er arvinger i først eller andre arveklasse, og består av avdødes besteforeldre, eventuelt deres etterkommere. Besteforeldrene arver likt, og hvis en besteforelder er død, går arven videre til vedkommendes barn (avdødes tanter og onkler). Barn av tanter og onkler (avdødes søskenbarn), har ikke arverett etter loven.
Hvis det heller ikke finnes arvinger i tredje arvegangsklasse, tilfaller arven frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.
Som nevnt har ektefellen en særstilling i arveretten, og reglene om arvegangsklasser må suppleres for ektefellearven. Er det arvinger i første arvegangsklasse, arver ektefellen ¼. Er det arvinger i andre arvegangsklasse, arver ektefellen ½. I alle andre tilfeller arver ektefellen alt.
Første arvegangsklasse må suppleres for samboers arverett på ca NOK 500 000, dersom samboeren har, har hatt eller venter felles barn med avdøde.
Ved dødsfallet – valg av skifteform
Når tingretten har fått melding om et dødsfall, blir arvingene tilskrevet og får 60 dagers frist til å velge skifteform. Man kan skifte boet privat eller offentlig, ved en bostyrer oppnevnt av retten. En ektefelle kan også velge å sitte i uskiftet bo hvis betingelsene for dette er oppfylt.
Uskiftet bo
Uskiftet bo er en ordning i norsk arverett som gir en gjenlevende ektefelle rett til å utsette skiftet av boet etter den avdøde ektefellen. Dette betyr at den gjenlevende ektefellen kan fortsette å disponere over verdiene som om begge ektefellene fortsatt var i live, uten å måtte gjøre opp arven med avdødes arvinger umiddelbart. Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med felles livsarvinger (barn som ektefellene har sammen). Dersom avdøde har særkullsbarn (barn fra tidligere forhold), kreves det samtykke fra disse for å kunne sitte i uskiftet bo.
Den gjenlevende ektefellen har stor frihet til å disponere over boet, men det er visse begrensninger, for eksempel knyttet til det å gi forskudd på arv eller større gaver uten samtykke fra arvingene.
Uskiftet bo opphører når den gjenlevende ektefellen dør, ønsker å gifte seg på nytt, eller velger å skifte boet frivillig.
Uskiftet bo er en viktig mekanisme i norsk arverett som balanserer hensynet til den gjenlevende ektefellen med arvingers rettigheter. Det gir en fleksibel løsning for mange familier, men krever samtidig at den gjenlevende ektefellen forvalter boet på en ansvarlig måte. Uskifteordningen gjør også at det er store forskjeller om du er i første eller annen gangs ekteskap med barn. Dersom du har barn fra et tidligere samliv, gjelder uskifteordningen ikke ovenfor dem – og boet må skiftes med disse livsarvingene.
En samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde har også en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo.
Privat eller offentlig skifte
Dersom uskifte ikke er aktuelt, skal dødsboet skiftes, det vil si at avdødes eiendeler og gjeld skal gjøres opp og fordeles. Dette kan gjøres enten som et privat skifte eller et offentlig skifte. Valget mellom avhenger ofte av dødsboets kompleksitet, arvingenes ønsker, og om det er enighet blant arvingene.
For å kunne gjennomføre et privat skifte, må alle arvingene være enige om å gjøre dette, og minst én av arvingene må påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Dette er ofte raskere og billigere enn offentlig skifte, da det ikke involverer rettens administrasjon og honorar til en bostyrer. De aller fleste dødsboskiftene i Norge gjøres som privat skifte.
Offentlig skifte innebærer at tingretten tar ansvar for å fordele boet. Dette skjer vanligvis når arvingene ikke blir enige, eller når ingen ønsker å påta seg ansvaret for gjeld. Retten oppnevner en bobestyrer som håndterer boet, betaler gjeld, og fordeler eiendelene i henhold til lovens ordning eller testament. Offentlig skifte gir en nøytral og juridisk korrekt fordeling av boet, noe som kan være en fordel i kompliserte saker eller ved konflikt.
Identifisering av arven – «dødsboet»
Arven («dødsboet») består av alle aktiva/verdier og passiva/gjeld avdøde etterlater seg. Nettoformuen i dødsboet beregnes ved å trekke passiva fra aktiva. Nettoformuen som fordeles mellom arvingene etter arveloven eller i henhold til et testament. Før arven kan fordeles, må all gjeld gjøres opp.
Eventuell gjenlevende ektefelle eller samboer
Dersom avdøde var gift eller samboer, må det avklares hva som hører til dødsboet og hva som hører til gjenlevende ektefelle/samboer. For ektefeller vil svaret være avhengig av ektefellenes formuesordning. For samboerne vil en samboeravtale kunne kaste lys over eierforholdene.
Det foretas i et slikt tilfelle et såkalt sammensatt skifte, hvor man først gjennomfører et ektefelleskifte/samboerskifte og dernest selve dødsboskiftet.
Den norske ekteskapsloven opererer med begrepene felleseie og særeie. Felleseie fordeles som utgangspunkt likt mellom ektefellene, mens særeie holdes utenom deling. Ektefellene kan opprette ektepakt og bestemme at alt de eier skal være helt eller delvis særeie. Særeie kan også være bestemt av en arvelater eller giver.
Selv om noe er å anse som felleseie, kan det være at hele eller deler av verdien kan kreves holdt utenom delingen, i kraft av ekteskapslovens regler om skjevdeling. Hovedprinsippet er at verdier som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som vedkommende senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen av felleseiet. Det skjer ikke sjelden at skjevdelingsreglene kompliserer det økonomiske oppgjøret mellom arvingene og den gjenlevende ektefellen. Dette kunne vært unngått ved at ektefellene hadde opprettet ektepakt, hvor eventuelle skjevdelingsmidler var identifisert og gjort til særeie.
En samboeravtale er en juridisk avtale mellom samboere som regulerer økonomiske forhold og eiendomsforhold i samlivet. Den klargjør hvem som eier hva, hvordan utgifter skal fordeles.
Ektepakter og samboeravtaler er som vi ser av helt sentral betydning når det skal avgjøres hva som tilhører dødsboet og hva som tilhører gjenlevende ektefelle/samboer.
Overføring av arv – skattemessige sider
I Norge ble arveavgiften avskaffet i 2014. Arvinger trenger derfor ikke å betale avgift til staten på det de arver. Selv om det ikke er arveavgift, kan det likevel være andre skattemessige forhold å vurdere i forbindelse med arv:
- Formuesskatt: Hvis arven øker mottakers formue over fribeløpet for formuesskatt, kan det medføre økt skatt.
- Inntektsskatt: Hvis du arver eiendeler som genererer inntekt, som for eksempel utleieeiendommer eller aksjer, må du betale skatt på inntekten de genererer.
- Dokumentavgift: Ved overføring av fast eiendom som arv, vil det påløpe dokumentavgift (2,5% av markedsverdi) hvis eiendommen overføres til andre enn ektefelle/samboer og/eller arvinger i en av arvegangsklassene. Arvinger som kvalifiserer for fritak, må uansett betale dokumentavgift på det som måtte overstige egen arveandel etter loven.
Merk at arvinger som overtar eiendeler som eiendom eller aksjer også overtar avdødes inngangsverdi, noe som betyr at eventuell gevinst ved senere salg vil bli beregnet ut fra denne verdien. Dette får betydning for beregning av gevinstbeskatning ved et fremtidig salg.
Internasjonale forhold
Skifteoppgjør – utenlandske statsborgere bosatt i Norge
Dødsboskiftet foretas i Norge og etter norsk skiftelovgivning når avdøde hadde sitt vanlige bosted i Norge. Dette er også hovedregelen for utenlandske statsborgere bosatt i Norge. Arven fordeles da også etter norsk arvelov, som gjennomgått over, med mindre avdøde lovlig har bestemt annet i testament.
En utenlandsk statsborger bosatt i Norge kan bestemme at retten til arv etter ham eller henne skal avgjøres etter statsborgerskapslandets arverett, så langt dette ikke leder til et resultat som er uforenlig med grunnleggende prinsipper i norsk rett. Et slikt lovvalg skal være uttrykkelig og i testaments form. Dersom ektefellens eller samboers arverett etter norsk lov begrenses som følge av et slikt lovvalg, vil begrensingen kun være gyldig dersom ektefellen/samboeren har fått kunnskap om lovvalget før arvelaterens død.
Dersom det ikke er foretatt et gyldig lovvalg, vil fordelingen av arv skje i samsvar med norsk arverett – herunder regler om ektefellearv og pliktdelsarv for barn, som er gjennomgått over.
Merk at lovvalgsadgangen bortfaller dersom den utenlandske statsborgeren også erverver norsk statsborgerskap.
Når man bosetter seg i Norge som utenlandsk statsborger, er det vår anbefaling at man kontakter advokat for rådgivning, ikke bare knyttet til eventuelt testament, men også knyttet til formuesordning for det tilfelle at man er eller blir gift. Som vi har sett over er valg av formuesordning sentral, ikke bare ved et eventuelt brudd i live, men også ved et senere dødsboskifte.
Skifteoppgjør – norsk statsborger bosatt i utlandet
Dersom man som norsk statsborger har sitt vanlige bosted i utlandet, er hovedregelen – for norsk retts vedkommende – at skiftet gjennomføres i bostedslandet.
Bostedslandet krever i enkelte tilfeller en «erklæring» fra norsk domstol om arveforholdene etter avdøde. Når det gjelder overføring av avdødes verdier i Norge, trer dokumentasjon fra bostedslandet i stedet for norsk skifteattest, og benyttes direkte overfor Kartverket og banker mv.
Det kan gjøres unntak fra regelen om skifte i bostedslandet;
- formue i Norge kan skiftes her hvis det ikke kreves skifte i bostedslandet og Oslo tingrett finner det hensiktsmessig
- formue i utlandet kan skifte her, hvis avdøde var norsk statsborger
Oslo tingrett behandler anmodninger om skifte i Norge. Hvis retten kommer til at skifte kan gjennomføres i Norge, utstedes det attest i samsvar med beslutningen. Skifteattesten kan omfatte all formue eller være begrenset til formue i Norge.
Hvem som er arvinger fastsettes etter bostedslandets arvelov. Lovvalg kan også være fastsatt i testament, og både formkravene til testament og spørsmålet om det er adgang til slikt lovvalg, reguleres av bostedslandets lov.
Når man bosetter seg i utlandet som norsk statsborger, er det vår anbefaling at man kontakter advokat i bostedslandet for rådgivning, ikke bare knyttet til testament, men også knyttet til formuesordning for det tilfelle man er eller blir gift.
Skifteoppgjør – utenlandsk statsborger bosatt i utlandet
Hovedregelen er som gjennomgått over, at skiftet behandles i bostedslandet. Så kan det gjøres unntak for formue avdøde etterlater seg i Norge, hvis det ikke kreves skifte i bostedslandet, og Oslo tingrett finner det hensiktsmessig.
Hvem som er arvinger fastsettes etter bostedslandets arvelov. Lovvalg kan også være fastsatt i testament, og både formkravene til testament og spørsmålet om det er adgang til slikt lovvalg, reguleres av bostedslandets lov.
Oslo tingrett behandler anmodningen om skifte i Norge. Hvis retten kommer til at skifte kan gjennomføres i Norge, utstedes det attest i samsvar med beslutningen. Skifteattesten vil da være begrenset til formue i Norge.
