Dato 31.10.2024
Sykefravær er en stor kostnad for norske bedrifter, og det er mye å vinne for virksomheter som har kontroll på regelverket. Dessuten er det viktig for å sikre en rettferdig og effektiv behandling av ansatte, samtidig som det beskytter bedriften mot mulige fallgruver.
Vi har samlet 10 råd du som arbeidsgiver bør vite om sykefravær.
Det er viktig at arbeidsgiver følger opp sykemeldte, dette er noe loven også stiller krav om. Denne oppfølgingen gjøres lettere hvis virksomheten etablerer et eget oppfølgingssystem. Det kan hjelpe dere med å følge reglene for oppfølging og å få grep om sykefraværet.
Hvordan oppfølgingen skal gjennomføres er ikke spesifisert i loven, så her har arbeidsgiver et stort handlingsrom til å bestemme innholdet til en oppfølgingsplan. Gjør gjerne dette sammen med den sykemeldte. Det vil variere fra situasjon til situasjon hva som er mest hensiktsmessig.
Det er best for begge parter om man raskt følger opp den sykemeldte. Det er ingenting som stopper arbeidsgiver fra å gjennomføre raskere oppfølging enn det Nav legger opp til, eller det loven tilsier.
I oppfølgingsarbeidet blir legene viktige nøkkelpersoner. Det er viktig å involvere dem der oppfølgingsarbeidet krever mer enn vanlig skjønn fra arbeidsgiver. Selv om legene har taushetsplikt om for eksempel diagnoser, så er de pliktig å opplyse arbeidsgiver om arbeidsevnen til den ansatte. Legen skal også delta på møtet som holdes etter syv ukers sykefravær.
Det er lurt å huske på å ikke la oppfølgingstiltak stå uprøvde. Den ansatte har medvirkningsplikt til å utprøve funksjonsevnen, altså hvor mye de kan arbeide. Derfor er det lurt å aktivt involvere dem i å prøve ulike tiltak, og til å stille krav til en sykemeldt arbeidstaker.
Loven sier at dersom en sykemeldt ansatt ikke vil medvirke til oppfølgingstiltak, så kan det føre til bortfall av sykepenger fra Nav. Dersom Nav vedtar et slik bortfall av sykepenger, kan også arbeidsgiver stanse betaling av sykepenger. Det er lurt å ha en oversikt over om og i hvilken rekkevidde arbeidsgiver betaler mellomlegget mellom lønn og sykepenger fra Nav.
Hvis sykemeldingen går over lang tid (langtidssykefravær), kan oppsigelse bli aktuelt. Det vil som regel være uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker knyttet til om sykefraværet utgjør tilstrekkelig grunnlag for oppsigelse. Det vil komme mange spørsmål og problemstillinger i slike sykefravær-saker Og det vil ofte være gunstig å søke rådgivning hos en advokat.
Dersom sykefraværet ender i oppsigelse, er det viktig for arbeidsgiver å kunne vise til god oppfølging av den ansatte og ulike tiltak for tilrettelegging under perioden med sykemelding.
For å kunne vurdere om oppfølgingen av den sykemeldte har vært god nok er det gunstig å dokumentere oppfølgingsarbeidet skriftlig. Det kan gjøres ved å skrive protokoll av alle møter, samt å oppsummere innholdet av telefonsamtaler med den ansatte i en e-post like etter samtalen.
Det stilles tydelige krav til Arbeidsgiver om tilrettelegging av arbeidssituasjonen til en sykemeldt ansatt. Likevel er arbeidsgiver ikke pålagt å opprette en ny stilling for å unngå å si opp en langtidssykemeldt dersom det ikke er et reelt behov for dette. Det er heller ikke slik at arbeidsgiver må kreve at andre ansatte bytter stilling for at den sykemeldte skal få mer tilpasset arbeid. Dette er en følge av at arbeidsgivers styringsrett begrenser rekkevidden til tilretteleggingsplikten.
Ta kontakt med Advokatfirmaet Hjort for flere gode råd eller mer informasjon om temaet.
Vi nærmer oss slutten av kalenderåret. I den forbindelse har mange spørsmål angående ubrukte feriedager og i visse tilfeller spørsmål om økonomisk kompensasjon for ikke avholdt ferie.
I en ny avgjørelse slår Høyesterett fast at arbeidstakere som tar pauser fra arbeidet på hjemmekontor ikke er omfattet av folketrygdens yrkesskadedekning. Dommen gir noen viktige avklaringer om når arbeidstakere er yrkesskadedekket og har sentral betydning for enhver som arbeider helt eller delvis på hjemmekontor.
Regjeringen har sendt en utredning av ferielovens system for opptjening av feriepenger på høring. Utredningen foreslår endringer i hvordan feriepenger opptjenes og utbetales i Norge.
Når konflikter oppstår kommer partene ofte til et veiskille: Skal partene løse konflikten gjennom forliksforhandlinger eller gjennom rettslig prosess? Selv om en seier i retten kan virke tiltalende, er det viktig med grundige vurderinger av prosessrisiko og ressursbruk. En veloverveid forliksstrategi kan minimere risiko, redusere kostnader og bidra til et best mulig utfall for alle involverte parter.
Vi får ofte spørsmål om hva rettsmekling er, hvordan det foregår og om det er noe man må gjennom dersom man havner i en rettslig tvist. I denne oppdateringen gir vi et kort svar på spørsmålene.
Når skal gransking iverksettes? Hvordan forholder styret seg til et varsel på daglig leder? Dette er bare noen av de mange spørsmålene ledelsen i en virksomhet må ta stilling til ved mistanke eller varsel om kritikkverdige forhold. Advokatfirmaet Hjort inviterer deg til et seminar med praktiske råd fra advokater med lang erfaring med denne type spørsmål.
Den 1. juli 2024 trer lovendringen som oppstiller nye krav til innholdet i arbeidsavtaler i kraft. Lovendringen utvider listen over hvilke opplysninger som skal fremgå av arbeidsavtaler som inngås etter 1. juli. I tillegg vil arbeidstakere kunne kreve at inngåtte arbeidsavtaler oppdateres eller suppleres. Lovendringen innebærer altså at arbeidsgivere må oppdatere sine maler for arbeidsavtaler og forberede seg på at gjeldende arbeidsavtaler må oppdateres/suppleres.
7. mai arrangerte Det juridiske fakultet ved UiO arbeidsrettslunsj «Om fagforeningers mulighet til å utelukke medlemmer.» Universitetslektor Niklas Selberg fra Lund universitet innledet og advokat Christopher Hansteen fra Hjort ga en forberedt kommentar.
