Dato 30.10.2024
Vi nærmer oss slutten av kalenderåret. I den forbindelse har mange spørsmål angående ubrukte feriedager og i visse tilfeller spørsmål om økonomisk kompensasjon for ikke avholdt ferie.
Det kan by på økonomiske og driftsmessige utfordringer for arbeidsgiver, dersom man ikke har oversikt over at ansatte avholder ferie. Denne artikkelen vil gi deg en oversikt over noen sentrale regler om ferieavvikling i ferieloven.
Arbeidstaker har både rett og plikt til å ta ut full ferie innenfor kalenderåret, mens arbeidsgiver plikter å sørge for at de ansatte avvikler den lovbestemte ferien hvert ferieår, jf. ferieloven § 5 (1). Formålet med bestemmelsen er å sikre arbeidstaker et minimum av årlig fritid.
Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte tidspunktet for ferien og ferielister med den enkelte ansatte eller den ansattes tillitsvalgte. Dersom partene ikke blir enige, er det arbeidsgiver som bestemmer tidspunktet for ferien med visse begrensninger. Arbeidsgiver kan kreve at den ansatte tar ut ferien sin, men det er et felles ansvar å sørge for at ferien blir avviklet. Det vil være et brudd på ferieloven dersom en ansatt ikke har avviklet ferien sin før årsskiftet uten at det foreligger en avtale om overføring av ferie. Dette kan gi grunnlag for erstatningsansvar for arbeidsgiver.
En ansatt kan ikke kreve å overføre feriedager til et annet kalenderår. Dersom overføring av feriedager passer for begge parter kan det imidlertid lages en skriftlig avtale om å overføre inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieåret, jf. ferieloven § 7 (3). Begrensningen på tolv virkedager gjelder bare for lovbestemte feriedager slik at partene kan avtale at feriedager utover 25 virkedager også skal overføres.
Lovfestet ferie som i strid med ferielovens bestemmelser eller på grunn av sykdom, permisjon eller lignende ikke blir avviklet vil imidlertid uansett bli overført til det påfølgende ferieåret.
Ferieloven legger opp til at opptjente feriepenger utbetales i stedet for lønn når arbeidstaker avholder ferie. De aller fleste arbeidsgivere utbetaler imidlertid opptjente feriepenger i juni, samtidig som man trekker arbeidstaker i lønn for alle feriedagene det kalenderåret. Det gjør at mange arbeidstakere ikke mottar lønn til tross for at de jobber. I praksis «repareres» dette ved at arbeidstaker mottar lønn når de avvikler ferien, eksempelvis i juli. Dersom arbeidstaker imidlertid slutter i virksomheten før all ferie er avholdt, vil vedkommende i praksis ha utført arbeid uten å få lønn for disse dagene. Dette må enten kompenseres ved at den ansatte avholder den gjenværende delen av ferien i oppsigelsestiden eller ved at den ansatte får betalt for de dagene som vedkommende har arbeidet uten å få lønn.
Vår artikkelserie Arbeidsrettspraksis gir deg en løpende oppdatering av rettspraksis på arbeidsrettsfeltet.
Ønsker du å bli varslet når vi legger ut neste utgave av Arbeidsrettspraksis? Send beskjed til marked@hjort.no og du vil bli satt på nyhetsbrevlisten.
Vi anbefaler arbeidsgivere å gjøre følgende før årsskiftet:
Advokatfirmaet Hjort kan bistå deg eller din virksomhet om du har spørsmål om ferieavvikling og feriepenger i forbindelse med årsskiftet. Vi bistår arbeidsgivere også med utarbeidelse av ny maler for arbeidsavtaler.
Regjeringen har sendt en utredning av ferielovens system for opptjening av feriepenger på høring. Utredningen foreslår endringer i hvordan feriepenger opptjenes og utbetales i Norge.
Den 26. juni 2024 avsa Høyesterett dom som gir veiledning om når arbeidsgiver plikter til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som gjelder forhold på arbeidstakers side.
Nå går vi inn i den vanligste perioden for ferieavvikling og utbetaling av feriepenger. I den forbindelse oppstår det ofte spørsmål om feriefastsettelse og hvilke utbetalinger arbeidsgiver skal ta i betraktning ved beregningen av feriepengegrunnlaget. I denne artikkelen gir vi noen svar på ofte stilte spørsmål om ferieavvikling og beregning av feriepenger.
I en ny avgjørelse slår Høyesterett fast at arbeidstakere som tar pauser fra arbeidet på hjemmekontor ikke er omfattet av folketrygdens yrkesskadedekning. Dommen gir noen viktige avklaringer om når arbeidstakere er yrkesskadedekket og har sentral betydning for enhver som arbeider helt eller delvis på hjemmekontor.
Den 1. juli 2024 trer lovendringen som oppstiller nye krav til innholdet i arbeidsavtaler i kraft. Lovendringen utvider listen over hvilke opplysninger som skal fremgå av arbeidsavtaler som inngås etter 1. juli. I tillegg vil arbeidstakere kunne kreve at inngåtte arbeidsavtaler oppdateres eller suppleres. Lovendringen innebærer altså at arbeidsgivere må oppdatere sine maler for arbeidsavtaler og forberede seg på at gjeldende arbeidsavtaler må oppdateres/suppleres.
Den 18. november 2022 fremmet regjeringen en rekke forslag til lovendringer i arbeidsmiljøloven. Endringene knytter seg blant annet til etablering av plikt til å tilby annet passende arbeid i konsernselskaper ved nedbemanninger, en utvidelse av fortrinnsretten i konsernselskaper, en presisering av arbeidstakerbegrepet og utvidede drøftelsesplikter. I skrivende stund er lovforslagene til komitébehandling i Stortinget.
Høyesterett avsa 28. februar 2024 en avgjørelse som bidrar til å avklare rekkevidden av arbeidsgivers plikt til å frita en arbeidstaker fra nattarbeid dersom vedkommende har behov for dette av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Saken gjaldt arbeidstakerens krav til å beholde arbeidet sitt, uten nattskift.
Som konsekvens av sammenslåingen av domstoler ved domstolsreformen i 2021 ble flere domstol-ledere overtallige i sine lederfunksjoner. De berørte embetene ble videreført som dømmende embeter i de sammenslåtte domstolene, men slik at innehaverne beholdt tittel og lønn.
I en dom av 13. november 2020 omgjorde Høyesterett lagmannsrettens avgjørelse og kom til at et selskap ikke hadde forpliktet seg til å tilby de ansatte tidligpensjon i forbindelse med en nedbemanning.
I dag kom Høyesteretts avgjørelse i den såkalte tips-saken der de ansatte ved Hotel Bristol og Oslo Plaza Hotel fikk medhold at de hadde rett til å beholde mottatt tips fra kunder uten at arbeidsgiver kunne foreta trekk for kostnader til lovpålagt arbeidsgiveravgift og administrasjon.
Den 27. november 2019 avsa Stavanger tingrett dom i en sak som gjaldt oppsigelsen av en arbeidstaker som var begrunnet med at hun hadde foretatt skjulte lydopptak av sine kolleger.
Den 15. oktober 2019 avsa Høyesterett dom i saken omtalt som Avlaster III (HR-2019-1914-A).
Den 2. november 2020 avsa Høyesterett en dom (HR-2020-2109-A) med viktige avklaringer om lønnsbegrepet og likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere
