Forslag til endringer i reglene om konsesjonsplikt for solkraftanlegg
5. februar 2024 ga NVE anbefalinger for endringer i reglene om hvilke solkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Etter dagens regulering er solkraftanlegg konsesjonspliktige dersom anlegget utløser nødvendig etablering av høyspenningsanlegg for å få kraften ut på nettet. NVEs anbefaling er i stedet å innføre en effektgrense på 5 MW. I praksis vil først og fremst større bakkemonterte anlegg overstige denne grensen. Les mer om anbefalingene her.
Formålet med forslaget er å lage en tydeligere grense for konsesjonsplikt basert på vurderinger av hvordan det er hensiktsmessig å fordele behandlingen av ulike typer anlegg mellom kommuner og NVE. NVEs vurdering er at det vil være hensiktsmessig at kommunene behandler mindre anlegg på under 5 MW, mens NVE behandler større og ofte mer kompliserte og konfliktfylte anlegg på over 5 MW.
Etter vårt syn vil det være et fornuftig grep å innføre en klar og tydelig effektgrense for konsesjonsplikt. Det bør imidlertid vurderes nærmere om effektgrensen bør settes høyere enn 5 MW slik at færre anlegg må konsesjonsbehandles av NVE. Dette avhenger i stor grad av hvor lang tid NVEs saksbehandling viser seg å ta fremover. Dersom NVEs saksbehandling blir en flaskehals for utbygging, bør det vurderes om effektgrensen skal heves slik at behandlingen av flere anlegg kan overlates til kommunene.
Forslag til endringer i konsesjonsprosessen for solkraftanlegg
Like før jul sendte Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet (nå Energidepartementet) et forslag til endringer i prosessen for etablering av konsesjonspliktige solkraftanlegg på land på høring. Les hva regjeringen skriver om dette her. Et av de viktigste forslagene er at den enkelte kommune må godkjenne bruk av areal til solkraft gjennom områderegulering etter plan- og bygningsloven før det kan gis konsesjon til solkraftanlegg etter energiloven. Forslaget skiller seg fra dagens ordning der det ikke stilles krav til områderegulering for konsesjonspliktige solkraftanlegg. Den praktiske betydningen av forslaget må imidlertid ses i lys av det heller ikke etter dagens ordning er anledning til å bygge solkraftanlegg i strid med kommunale arealplaner.
Et annet viktig forslag er at konsesjoner for solkraftanlegg ikke uten videre skal ha virkning som statlig plan. En eventuell statlig arealplan for solkraftanlegg må da i stedet følge de ordinære bestemmelsene for statlig arealplan.
De foreslåtte endringene følger hovedtrekkene i gjeldende regulering av vindkraft på land, som ble vedtatt sommeren 2023. Formålet med forslagene er først og fremst å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av solkraft på land.
Sett i lys av erfaringene fra utbygging av vindkraft på land, er vi enige med departementene i at det kan være fornuftig å styrke kommunenes rolle. Vi er imidlertid bekymret for om de foreslåtte endringene vil føre til lengre saksbehandlingstid og mindre oversiktlige prosesser. Hensynet til effektive prosesser uten unødvendig dobbeltbehandling bør tillegges stor vekt i den nærmere utformingen av regelverket.
Forslag til endringer i reglene for deling av egenprodusert strøm
Samme dag som NVE ga anbefalinger for endringer i reglene om konsesjonsplikt for solkraft, sendte RME et forslag til endringer i reglene for deling av egenprodusert strøm fra blant annet solkraftverk. Les mer om forslaget her. Endringsforslagene er først og fremst aktuelle for næringseiendommer fordi den foreslåtte delingsordningen bare gjelder for nettleieabonnenter der energileddet ikke dekker faste kostnader i strømnettet. Endringsforslagene supplerer den gjeldende delingsordningen som ble innført 1. oktober 2023 og som også gjelder for husholdningskunder.
Formålet med reglene om deling av egenprodusert strøm er å legge til rette for at nettkunder/målepunkter som deltar i løsningen kan få redusert sitt uttak av kraft levert fra sin ordinære strømleverandør gjennom nettet uten å trekke fysisk ledning fra det lokale produksjonsanlegget. Den lokale kraftproduksjonen mates inn på nettet, men deles mellom de som deltar i delingsløsningen gjennom et finansielt oppgjør. Nettkundene/målepunktene som mottar lokalprodusert strøm sparer nettleie og avgifter sammenlignet med mottak av strøm fra ordinær strømleverandør, mens den lokale produsenten kan ta betalt for kraften som deles. Reglene om deling av egenprodusert strøm kan dermed gi et økonomisk insentiv for utbygging av flere lokale produksjonsanlegg, for eksempel solkraftverk på tak i borettslag og næringsbygg.
RMEs forslag er at produsenter med inntil 5W installert effekt skal kunne dele strøm med naboeiendommer. Forslaget skiller seg dermed fra gjeldende delingsordning, der grensen går ved 1 MW installert effekt, og der strømmen kun kan deles innenfor samme gårds- og bruksnummer.
Etter vårt syn vil det være positivt at effektgrensen økes, og at det åpnes for deling med naboeiendommer. De foreslåtte endringene vil kunne gi et godt insentiv til ytterligere utbygging av solkraftverk på næringseiendommer.
Hjort følger regelutviklingen
De nevnte forslagene til regelendringer tas nå til videre behandling hos myndighetene. Som advokater med erfaring fra plan- og bygningsrett, offentlig forvaltning og energisektoren, gleder vi oss over nye forslag som kan bidra til mer fornybar energi fra solkraft. Vi følger regelutviklingen tett, og ser frem til å bistå klienter med nye spennende prosjekter fremover.
