Konsekvensene av manglende rapportering
Finanstilsynet skal føre tilsyn med at rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven etterlever sine forpliktelser.
Manglende rapportering kan føre til ulike sanksjoner.
Blant annet kan Finanstilsynet gi pålegg om at forhold som er i strid med hvitvaskingsregelverket opphører. Dersom dette ikke etterkommes, kan det ilegges tvangsmulkt. Finanstilsynet kan også forby privatpersoner som har brutt rapporteringsplikten å ha ledelsesfunksjoner i rapporteringspliktige foretak.
På nærmere bestemte vilkår kan den rapporteringspliktige eller noen som har handlet på vegne at et rapporteringspliktig foretak, ilegges overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyrene kan bli høye. Den så langt største boten fra Finanstilsynet, ble ilagt DNB i 2021. Banken måtte betale 400 millioner kroner for dårlig forebygging og avdekking av hvitvasking.
Når Finanstilsynet vurderer å ilegge et overtredelsesgebyr og å forby en person å ha ledelsesfunksjon i fremtiden, skal de blant annet legge vekt på hvilke risikovurderinger og rutiner foretaket har hatt, og graden av samarbeid med myndighetene.
Manglende rapportering kan også føre til straff, både for det rapporteringspliktige foretaket og for privatpersoner i foretaket – blant annet styremedlemmer og daglig leder – hvis vedkommende har utvist forsett eller grov uaktsomhet i forbindelse med overtredelsen. Ved særlig skjerpende omstendigheter kan brudd føre til fengsel i inntil ett år.
I fiktive advokat Wierslands tilfelle, er det klart nok ikke bare rapporteringsplikten som er brutt, og det ville nok være aktuelt med en enda strengere reaksjon – antakelig ubetinget fengsel for overtredelse av straffelovens bestemmelser om hvitvasking og grov hvitvasking.