LO, YS og NHO bekreftet søndag at det var brudd i meklingen i lønnsoppgjøret, og fra og med mandag ble nesten 25.000 ansatte tatt ut i streik. LO har varslet at ytterligere 15.000 medlemmer vil tas ut i streik førstkommende fredag. Det er inntil videre ikke planlagt nye møter mellom forhandlingspartene, og det synes å være fare for at streiken kan vedvare.
Mange av de streikende er ansatt i bygge- og anleggsbransjen, og streiken kan derfor få betydelige konsekvenser for en rekke bygge- og anleggsprosjekter. Både fordi medlemmene som tas ut er ansatt eller innleid i prosjekter som pågår eller i er i ferd med å starte, men også fordi streiken kan få betydning for tilgang på andre innsatsfaktorer som er nødvendige i prosjektene, slik som betong og andre materialer.
I norsk rett foreligger det både lovhjemlet force majeure og force majeure som et kontraktuelt begrep. Streik er et vanlig eksempel på en hendelse som tradisjonelt karakteriseres som force majeure.
De fleste NS-kontraktene for bygge- og anleggsbransjen har bestemmelser som regulerer risikofordelingen ved force majeure. Tilsvarende gjelder for de norske standardkontraktene som regulerer leverandør-leddet, slik som Norsk Fabrikasjonskontrakt, Norsk Totalkontrakt, Nordiske leveringsbetingelser for levering av maskiner og annet utstyr og ORGALIME. Force majeure er også regulert i Kjøpsloven som kan være relevant for flere av leveranseforpliktelsene som foreligger i bygg- og anleggsbransjen.
Force majeure og tilhørende problemstillinger
Force majeure defineres tradisjonelt som en hendelse som hindrer oppfyllelse av en kontraktsforpliktelse. Hendelsen må ligge utenfor det den som er forpliktet kan kontrollere. Videre er en del av definisjonen at den som rammes av hendelsen, eksempelvis en leverandør eller en entreprenør, ikke kunne forutse den da han inngikk kontrakten og heller ikke med rimelighet kan unngå eller overvinne hindringen og dens konsekvenser.
Hovedvirkningen av at et prosjekt er rammet av en force majeure-hendelse er at den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge force majeure-hendelsen vedvarer.
En streik som man her står overfor vil trolig anses som en force-majeure hendelse i de fleste av kontraktene som er inngått forut for at streiken ble et faktum. Det vil likevel være nødvendig å kontrollere at streiken oppfyller alle kriteriene for force majure, slik den enkelte kontrakt definerer dette. Her som ellers må meningsinnholdet i den enkelte kontrakt baseres på en fortolkning av den konkrete kontrakt.
I NS 84-serien (8405, 8406, 8407, mv.) er utgangspunktet at partene vil ha kunne krav på fristforlengelse, men ikke vederlagsjustering. Hvilke rettigheter og forpliktelser man har, må imidlertid vurderes konkret for den enkelte kontrakt.
Hvorvidt streiken hindrer fremdriften av partenes oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser, må også vurderes konkret. Det er den som fremmer krav om fristforlengelse, som må godtgjøre at dette er tilfelle. I flere sammenhenger kan det også oppstå spørsmål og uenighet om det er mulig å unngå konsekvensene av streiken og hvor langt den rammede er forpliktet til å strekke seg for å overvinne konsekvenser av denne. Dersom en inngått kontrakt er inngått basert på innhentede priser fra en leverandør som nå er rammet av streiken, kan det oppstå spørsmål om den rammede er forpliktet til å kjøpe inn tilsvarende innsatsfaktorer fra en annen leverandør, men som har høyere priser, og hvor langt denne forpliktelsen strekker seg.
I forlengelsen av en force majeure kan det også oppstå spørsmål om den part som ikke direkte rammes kan påberope seg den rammede parts force majeure i sine øvrige kontraktsrelasjoner. Eksempelvis ved at streik hos én leverandør gjør at avtalte leveranser fra andre leverandører kommer i utakt med ønsket eller mulig fremdrift av prosjektet. Etter omstendighetene kan slike situasjoner også eksponere oppdragsgiver for mislighold eller tilleggskrav fra øvrige leverandører. På tilsvarende måte kan det oppstå spørsmål om streik hos en underleverandør medfører at hovedleverandøren også kan påberope seg force majeure. Også i disse tilfellene må det foretas konkrete vurderinger av hvilke kontraktuelle virkemidler som står til rådighet for å håndtere situasjonen.
Manglende varsel kan medføre tap
Enhver kontraktspart som rammes av force majeure bør i alle tilfeller varsle den annen part om dette. Hvor lang tid man har på seg, beror på den enkelte kontrakter. Alle som er rammet av den pågående streiken bør derfor omgående undersøke hvordan dette er regulert i sine respektive kontrakter. Unnlatt varsling av at man er rammet av en force majeure-hendelse, kan medføre at man blir erstatningsansvarlig overfor den annen part for det tap denne lider som følge av manglende varsel. Unnlatt varsel kan også medføre at man mister retten til å påberope seg streiken som force majeure og dermed risikere at man taper ellers berettigede krav.
Påvirker streiken deg?
Vi i Hjort har allerede bistått en rekke kunder for å håndtere konsekvensene av den pågående streiken og innehar advokater med ekspertkompetanse til å bistå med utfordringene streiken medfører. Vi er godt kjent med hvilke spørsmålstillinger og fallgruver som foreligger ved force majeur-hendelser. Dersom du er i et prosjekt som er eller kan bli påvirket av streiken, ta kontakt med en av våre entrepriseadvokater.
Hjort har også flere av landets høyest rangerte arbeidsrettsadvokater. Vi har særskilt merket oss at flere arbeidsgivere ikke synes å være klar over at det er særregler ved permittering på grunn av streik. Dersom en arbeidsgiver ikke kan sysselsette sine ansatte som følge av at streik i en annen virksomhet rammer de, så kan vedkommende arbeidsgiver som hovedregel varsle permittering uten den normale 14 dagers varslingsplikten og arbeidsgiver slipper også å betale lønn i arbeidsgiverperioden. Les mer om hva arbeidsgiver kan gjøre her.
