Sjur Obrestad Gabrielsen

Hvilke forpliktelser har myndighetene til å redusere klimagassutslipp? Og kan spørsmål om myndighetenes tiltak (eller mangel på tiltak) for å redusere klimagassutslipp behandles av domstolene? Vi har snakket med Adele Matheson Mestad fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

I dette miniwebinaret trekker Sjur Obrestad Gabrielsen og Marianne Andvord frem flere relevante problemstillinger for videre utvikling av vannkraft.

Den som vil gjennomføre et krav som ikke innfris frivillig, må i utgangspunktet ta ut søksmål og deretter tvangsfullbyrde den rettskraftige dommen. En slik prosess kan ta flere år, og i mellomtiden kan kravet gå tapt. Tvistelovens regler om arrest og midlertidig forføyning gir mulighet for midlertidig sikring av krav, og kan være et viktig verktøy for den som ønsker å vinne frem til slutt.

For å bli kvitt alt avfallet vi produserer er det nødvendig å brenne de delene av avfallet som ikke kan gjenvinnes. Forbrenning av avfall fører til utslipp av klimagasser, men flere virksomheter som driver avfallsforbrenningsanlegg i Norge jobber nå med å utvikle løsninger for å fange og lagre klimagassene. Energisk har snakket med Lise Gunn Storeheier Karlsen fra Frevar KF og Markus Sebastian Hole fra Hafslund Celsio om muligheter og utfordringer med karbonfangst- og lagring (CCS) fra avfallsforbrenningsanlegg.

Høyesterett i storkammer avgjorde den såkalte Karasjok-saken 31. mai i år. Sammen med en av prosessfullmektigene i saken, Frode A. Innjord, har vi sett nærmere på Høyesteretts avgjørelse og dens betydning for eiendomsrett, lokalbefolkning og utbygging av fornybar energi i Karasjok.

I statsbudsjettet for 2025 er det satt av totalt 38,2 millioner kroner til regjeringens nye tilskuddsordning for natur, friluftsliv, reindrift og andre formål som berøres negativt av vindkraft. Beløpet finansieres av staten gjennom grunnrenteskatten, og medfører ikke økte skatter eller avgifter for vindkraftprodusentene.

Som det fremgår i Europower , har Fornybar Norge i et nylig brev til Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet problematisert at det i stadig flere tilfeller blir krevd konsesjon etter mineralloven for masseuttak i forbindelse med vassdragsutbygginger. Dette er en problemstilling som Advokatfirmaet Hjort er engasjert i og følger tett.

Advokatfirmaet Hjort arrangerte nylig et frokostseminar med fokus på bruk av mekling som et verktøy i utbyggingsprosjekter som involverer samisk reindrift.

Utbygging av fornybar kraft og nett krever som regel avståelse av grunn. Avståelsen kan skje frivillig gjennom avtale eller ved tvang gjennom ekspropriasjon. I flere saker den seneste tiden har det vært langvarige rettsprosesser i forbindelse med utbygging av fornybar kraft og tilhørende ekspropriasjon. Dette har ført til spørsmål om det er behov for endringer i ekspropriasjonsregelverket.

Det er utvilsomt behov for mer fornybar energi i årene fremover, men hvordan vi skal produsere energien som trengs, er mer uklart. Vi snakker med konserndirektør for vannkraft i Å Energi, Jan Erik Eldor, om muligheter og begrensninger for ytterligere utnyttelse av vannkraftressursene.

Vi ser en tendens til økt bruk av overtredelsesgebyr som reaksjon på brudd på lover eller forskrifter – også i energibransjen. I dagens episode av Energisk snakker vi med Monica Syrdal og Kristian Brandt, begge advokater og partnere i Hjort, om den økende bruken av overtredelsesgebyr i energibransjen og hva energiselskaper bør vite om slike administrative sanksjoner.

Som et ledd i arbeidet med å legge til rette for et mer forbrukervennlig strømmarked, har regjeringen i dag foreslått endringer i energiloven, markedsføringsloven og forbrukerkjøpsloven. Lovforslaget, som påvirker både strømleverandører og sluttbrukere, skal nå legges frem for Stortinget for endelig vedtak.