Hjort har lang erfaring fra kraftbransjen, og har bistått flere aktører i solcellebransjen det siste året. I denne artikkelen redegjør vi kort for de regulatoriske kravene som stilles i forbindelse med etablering av solcelleanlegg i Norge.
Ulike krav til ulike anlegg
Solcellemarkedet i Norge kan grovt inndeles i fire hovedkategorier:
- Solcelleanlegg på private boliger
- Solcelleanlegg på tak og fasader til bedrifter
- Bakkemonterte solcelleanlegg
- Flytende solcelleanlegg
Hvilke krav til offentlig godkjenning som gjelder for det enkelte anlegg, varierer blant annet ut fra størrelsen på anlegget og hvilken kommune anlegget skal monteres i.
Aktuelle regelverk
Energiloven
Solcelleanlegg er konsesjonspliktige etter energiloven dersom produksjonsanlegget har spenning på mer enn 1 kV vekselstrøm/1,5 kV likestrøm. Slike anlegg kan altså ikke bygges, eies eller drives uten tillatelse etter energiloven.
Det samme gjelder for solcelleanlegg med lavere spenning dersom anlegget fører til at det må etableres nye tilleggsanlegg med spenning over 1 kV for å få kraften ut på strømnettet. Eksempler på tilleggsanlegg vil typisk være transformatorer, jordkabler eller luftledninger.
I praksis betyr dette som regel at solcelleanlegg på private boliger ikke trenger konsesjon. De fleste private som ønsker solceller på taket på huset sitt, kan altså sette opp et solcelleanlegg uten å søke om tillatelse etter energiloven. Større solcelleanlegg, for eksempel større bakkemonterte solcelleanlegg, vil derimot som regel være konsesjonspliktige etter energiloven. På denne siden har vi laget en kort oversikt over konsesjonsprosessen etter energiloven.
Større solcelleanlegg på taket og fasader til bedrifter trenger vanligvis ikke konsesjon etter energiloven fordi de kan benytte seg av den eksisterende nettilkoblingen som bedriften har til strømnettet. I forbindelse med nybygg av næringslokale vil det derfor ofte kunne være et poeng å etablere en strømforsyning som også har kapasitet til å forsyne nettet, selv om man ikke planlegger å anlegge solceller i første omgang. Dette har sammenheng med at det er et forslag til behandling i EU om solceller på alle nye næringsbygg og offentlige bygg med tak over 250 kvadratmeter innen 2026, og at eksisterende næringsbygg og offentlige bygg skal ha solceller på taket innen 2027.
Dersom solcelleanlegget utløser behov for forsterkninger i strømnettet vil det i utgangspunktet kreve konsesjon etter energiloven, selv om det er på taket av et næringsbygg.
Plan- og bygningsloven
Selv om mindre solcelleanlegg ikke er konsesjonspliktige etter energiloven, vil de ofte være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Vi anbefaler derfor alltid å undersøke hva som kreves i din kommune dersom du ønsker å etablere et solcelleanlegg.
Anlegg som har anleggskonsesjon etter energiloven, er unntatt fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. For slike anlegg gjelder kun bestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 14 om konsekvensutredning, og bestemmelsene i kapittel 2 om stedfestet informasjon. Det er ikke krav om reguleringsplan for slike anlegg, jf. plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd siste punktum, men ofte vil kommunen måtte gi dispensasjon fra gjeldende regulering (for eksempel LNF-formål), eller benytte anledningen til å omregulere området.
Omsetningskonsesjon
Etter energiloven § 4-1 er det satt krav til omsetningskonsesjon for alle som skal selge kraft på nettet. Dette vil være aktuelt for utbyggere som ikke utelukkende skal benytte kraften til eget bruk. For eiere av solcelleanlegg som bare skal selge en mindre mengde strøm, for eksempel privatpersoner med et lite anlegg, vil det imidlertid som regel ikke gjelde et krav om omsetningskonsesjon fordi disse aktørene er omfattet av den såkalte plusskundeordningen.
For å få omsetningskonsesjon må en sende søknad til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Søknadsprosessen er relativt enkel.
Oreigningsloven
Utbyggere av solcelleanlegg må skaffe seg nødvendige rettigheter til grunn for å bygge, drive og vedlikeholde solkraftverket med tilhørende infrastruktur. Dersom utbygger ikke eier den aktuelle grunnen fra før, bør utbygger forsøke å komme frem til minnelige avtaler med grunneier og eventuelle rettighetshavere.
Dersom det er tvil om minnelig avtale kan oppnås med alle grunneiere og rettighetshavere, er det mulig å søke om tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningsloven samtidig som det søkes om konsesjon etter energiloven.
Jordloven
I Norge er det flere som ser på muligheten for å ha solcelleanlegg på områder som brukes til beiteområder for dyr, for eksempel sau. I slike tilfeller vil det aktuelle området som regel være omfattet av jordloven.
Jordlova § 9 første ledd første punktum slår fast at dyrket jord ikke kan «brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.» I praksis har vi nylig sett eksempler på at denne regelen blir forstått slik at solcelleanlegg ikke kan anlegges på beiteområder, selv om solcelleanlegget skal bygges i høyden, slik at det ikke forstyrrer beitevirksomheten. Det er imidlertid delte meninger om jordloven skal forstås så strengt, og siste ord er neppe sagt.
Dersom myndighetene kommer til at etablering av solcelleanlegg vil være i strid med jordlova § 9 første ledd, er det likevel mulig å få dispensasjon dersom departementet etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike, jf. jordlova § 9 andre ledd. Det er også mulig å få samtykke til at deler av arealet fradeles, jf. jordlova § 12 andre ledd og § 9.
Kulturminneloven
Ved alle utbygginger av anlegg for produksjon av energi skal forholdet til kulturminner og kulturmiljø avklares. Utbygger bør kontakte kulturminnemyndighetene på et tidlig tidspunkt i planleggingen.
Oppsummering
Utbyggere av solcelleanlegg må forholde seg til flere ulike regelverk. Hvilke regelverk som gjelder for hver enkelt utbygging, avhenger av en rekke faktorer.
Vi har god erfaring og kunnskap om etablering av solcelleanlegg. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale dersom du vurderer å etablere et anlegg.
