Hjort har lang erfaring med arbeid i kraftbransjen, og har bistått flere aktører i solcellebransjen det siste året. I denne artikkelen redegjør vi kort for konsesjonsprosessen etter energiloven for solcelleanlegg. Vi har skrevet om de øvrige regulatoriske kravene som stilles i forbindelse med etablering av solcelleanlegg i Norge her.
Konsesjonsprosessen etter energiloven
For anlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven har NVE inndelt konsesjonsprosessen i seks steg. NVEs veiledning kan leses i sin helhet her.
Trinn 1 – Prosjektutvikling før søknad
Før konsesjonssøknaden sendes til NVE bør man ha gjort en del forberedelser. For det første bør man ha avklart grunneierforholdene (for eksempel ved å inngå en grunneieravtale). Videre bør man ha undersøkt med kommunen, fylkeskommunen og Statsforvalteren om det er noen særskilte hensyn som gjør seg gjeldende på det konkrete området. I tillegg bør man ha innledet en dialog med det lokale nettselskapet om muligheter for tilknytning til nettet.
Trinn 2 – Søknad og konsekvensutredning
Solkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven omfattes av kravene til konsekvensutredninger, jf. konsekvensutredningsforskriften § 7 første ledd bokstav a. Utredningene skal gjennomføres av personer med relevant fagkompetanse, og det skal redegjøre for tiltakets virkninger på miljø og samfunn, som for eksempel visuelle virkninger, naturmangfold, forurensning, landbruk og utmarksressurser, andre nærings- og samfunnsinteresser og tilbakeføring.
Søknaden og konsekvensutredningen må tilpasses lokale hensyn. Både positive og negative virkninger ved tiltaket må beskrives. I tillegg til konsekvensutredningen bør konsesjonssøknaden inneholde beskrivelse av anlegget, valgt lokalisering, nettilknytning, solressurser, økonomi og produksjon.
Dersom kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, kan NVE be om tilleggsutredninger eller tilleggsinformasjon.
Trinn 3 – Høring av søknad og konsekvensutredning
Etter å ha mottatt søknaden vil NVE sende den på høring til relevante høringsinstanser. I tillegg vil høringen bli publisert i lokale medier. NVE kan også gjennomføre møter med lokale/regionale myndigheter og holde folkemøte om prosjektet.
Trinn 4 – NVEs vurdering og vedtak
Etter gjennomført høring, og når NVE mener saken er tilstrekkelig opplyst, vil NVE behandle søknaden og fatte vedtak. NVE kan gi tillatelse til å bygge solkraftverket eller avslå søknaden. Begge deler er vedtak som eventuelt kan påklages. NVEs vurderinger og begrunnelse for vedtaket blir publisert på NVEs hjemmesider.
Trinn 5 – Klagebehandling
Etter forvaltningsloven kan NVEs vedtak påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt.
NVE vil vurdere om klagene inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre eller oppheve vedtaket. Dersom NVE velger å opprettholde vedtaket, oversendes klagene til Olje- og energidepartementet for klagebehandling. Departementets vedtak kan ikke påklages.
Trinn 6 – Vilkår, oppfølging og tilsyn
I konsesjonsvedtaket kan NVE/OED sette vilkår som skal oppfylles før solcelleanlegget kan bygges. I konsesjonene som NVE hittil har gitt, har det blant annet blitt stilt krav om innsending av detaljplan for anlegget til NVE innen to år fra endelig tidspunkt for konsesjonsvedtak. Det er også stilt krav om at et eventuelt framtidig skille mellom eierskap og drift for anlegget krever godkjenning fra NVE. I tillegg er det krav om rapportering og plan for nedleggelse av anlegget.
Detaljplanen må godkjennes før anleggsarbeidene kan starte. NVE vil i anleggs- og driftsfasen føre tilsyn med om vilkårene overholdes. I tillegg til anleggskonsesjon og godkjent detaljplan, er det også nødvendig å avklare forholdet til berørte grunneiere og naboer, kommunale planer, nettilknytning og eventuelt innhenting av andre offentlige tillatelser.
