For to år siden hadde Nortura en større annonsekampanje hvor forbrukerne ble lovet at dersom det sto Gilde på pakken, kunne man være trygg på at dyra hadde hatt det bra. På Gildes og andre kjøttvareprodusenters nettsider kan man, ledsaget av bilder av lykkelige smågriser i rene fjøs, lese om dyrevelferd og hvor bra dyrene har det på de gårdene hvor råvarene hentes fra.
Markedsføring som inneholder uriktige opplysninger eller på annen måte er villedende, er ulovlig etter markedsføringsloven. Om det er grunn til å se nærmere på Norturas forhold til dette lovverket, må Forbrukertilsynet vurdere.
Forbrukere er i økende grad opptatt av å kjøpe varer og tjenester som er miljøvennlige, produsert under ansvarlige arbeidsvilkår og ikke av barne- eller tvangsarbeidere, og under forhold som ivaretar dyrevelferd. Dette gjør det fristende å fremheve slike forhold i markedsføringen. Den gjentagende problematikken knyttet til forholdene i norske grisefjøs illustrer imidlertid at det å slå om seg med påstander om miljøvennlighet, bærekraft og dyrevelferd, ikke er noe som kan overlates til markedsføringsavdelinger alene. Mange forbrukere tar det dessuten for gitt at seriøse aktører har kontroll på slike forhold og vil kunne føle seg ført bak lyset når misligheter bakover i verdikjeden avdekkes.
Både i Norge og internasjonalt er det økende oppmerksomhet rundt næringsdrivendes ansvar for den verdikjeden de er en del av. Handelsvirksomheter er særlig utsatt dersom de mister forbrukernes tillit. Det er viktig å ha kontroll med hvor de varer man selger kommer fra, under hvilke forhold de er produsert og ellers hvordan den virksomhet man driver påvirker omgivelsene.
Børsnoterte selskaper er gjennom regnskapsloven pålagt å gjøre rede for hva de gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. I disse selskapenes årsrapporter skal man kunne lese om hvilke retningslinjer, prosedyrer osv. de benytter for å ivareta dette samfunnsansvaret i sine forretningsstrategier, daglige drift og i forholdet til leverandører og andre interessenter. Det skal også gjøres rede for hvordan foretaket arbeider med sikre at dette ikke bare blir en skrivebordøvelse, men at retningslinjene blir omsatt i handling. Selskaper skal også gjøre en egenvurdering av de resultatene de mener å ha oppnådd. Og vel å merke, skulle selskapet mangle slikt internt regelverk, ja da skal det også opplyses om dette.
Å ivareta samfunnsansvar på den måten regelverket legger opp til, er ressurskrevende. Det er også bare et lite mindretall av norske virksomheter som er omfattet. For alle andre kan det være fristende å satse på at det sikkert går bra, ikke minst fordi dette er arbeid som ikke umiddelbart gir positiv uttelling på bunnlinjen.
På Norturas nettsider kan man nå lese at konsernstyret har bedt administrasjonen iverksette en ekstern gjennomgang av oppfølgningen av dyrevelferd hos Norturas leverandører. Hensikten skal være å avdekke svakheter og identifisere rom for forbedringer i organisering og rutiner samt i samhandlingen med produsenter og øvrige aktører. Dette er klart prisverdig, men spørsmålet er hvorvidt både Nortura og andre virksomheter heller burde vært føre var enn etter snar.
